Hijabkledde damer på moped

Full fart: I Marrakesh gir sameksistensen mellom nytt og gammelt en enestående stemning
Foto: Flickr.com
Marrakesh er byen å dra til hvis du vil oppleve noe unikt. Det forstod jeg sist gang jeg var der.
Souhaila Bougrine
Latest posts by Souhaila Bougrine (see all)

Byen er Marokkos fjerde største, etter
Casablanca, Rabat og Fes. Den har det største tradisjonelle markedet
(souk) i Marokko, og det store torget Djemaa el Fna skal være det
travleste i Afrika. Innbyggerne er kjent for å være imøtekommende,
hjelpsomme – og litt gale. De kommer til deg som om dere har kjent
hverandre i en evighet.

Det svinger
Hvis du noen
gang skulle reise til byen, sett deg i en bil og kjør gjennom byens
gater. Noe spesielt vil du oppleve: Når sjåføren i bilen foran deg
vil svinge, ruller han ned vinduet, stikker ut hånda og hinter til
at han vil svinge inn øyeblikkelig.

Taxisjåføren min
forstod hintet da vi kom borti et lignende tilfelle, og ga et
okei-tegn. Det fikk meg til å lure: – Fungerer ikke blinklyset
hans? – Jo da, men det er ingen vits i å bruke det når man kan
bruke hånda, fikk jeg til svar.

Full fart: I Marrakesh gir sameksistensen mellom nytt og gammelt en enestående stemning.
Foto : Flickr.com

De lange og fargerike undertøybuksene synes, mens ektemennene sitter bakpå og holder rundt dem.

Dette var da komisk, tenkte
jeg. Idet jeg snudde meg til høyre for å se ut av vinduet…Det var
ikke et sjokk, men heller et morsom syn som fikk meg til å tenke at
landet har tilpasset seg en moderne tid… Eldre kvinner iført hijab
og noe marokkanere kaller for jellaba, som er en tradisjonell
lang kjole damene bruker til daglig. Så lange som kjolene er, blir
de nødt til å løfte dem opp og holde dem fast mellom tennene når
de skal kjøre moped eller scooter. De lange, fine og fargerike
undertøybuksene synes, mens ektemennene sitter bakpå og holder
rundt dem.

Lydmalende ord

En annen ting jeg la godt
merke til, er hvordan folk uttaler ord som normalt ikke kan
kombineres med andre ord, og som ikke kan bøyes: interjeksjoner. På
en kafé kom jeg i samtale med tre av byens sønner. En av dem var
betatt av sin egen historie og snakket om da han smakte på verdens
beste cookies, som senere viste seg å inneholde spor av hasj. Han
ble avhengig av kakene. Han følte at alt gikk i slow motion. Føttene
hans var hundre meter unna hver gang han tok et skritt. Da han
endelig kom seg hjem, klarte han ikke å sove. Alt han kunne høre
var nabohunden som bjeffet: –Wao, wao, wao.

Jeg stoppet
opp ved det lille utropet: “Wao, wao, wao”. Det sier marokkanere når
de beskriver hundens bjeff. Da lurte jeg på hvordan andre dyrelyder
høres ut: – Hvis hunden sier “wao wao wao”, hva sier
katten da? – Nao nao nao.