Unge norskmarokkanere har mest tro på en fremtid i Norge

– Fjern familiereform

Ny lov: Norsk-marokkanske Fatima Tetoan (t.v) og Najat Bouhlaloud (t.h) mener familiereformen i Marokko kan være med å gjøre skillet mellom kvinner i Norge og Marokko mindre
Foto: Cecilie Aarseth
Endringene i den marokkanske familieloven har lite å gjøre med Fatima Tetoan (23) og Najat Bouhlaloud (24) sine liv i Norge.  
Cecilie Aarseth
Latest posts by Cecilie Aarseth (see all)

– Reformen vil kanskje gjøre skillet mellom marokkanske kvinner i Norge og Marokko mindre. Utover det har vi merket lite til lovreformen, sier Najat.

Reformen hun viser til, er et større arbeid som startet i 1999 og blant annet har gitt kvinner i Marokko rett til å ta ut separasjon, og hevet lavalder for ekteskap fra 15 til 18 år.

Norge overlegen i velferd

Vi sitter på Blindern i et bygg hvor studentene møtes til utenomfaglige aktiviteter.

Fatima og Najat er begge aktive i Norsk-marokkansk studentforening og har nettopp sagt farvel til deltakere på siste arrangement som var et jobbsøkerseminar. Nyttig for flerkulturelle studenter som skal ut og søke muligheter i det norske arbeidsliv.

Og familiereform eller ei: Fatima og Najat er enige at de har mye bedre muligheter og velferd som kvinner i Norge enn i Marokko. Å bo og arbeide i Marokko virker derfor fjernt for dem akkurat nå.

Foto : Cecilie Aarseth

Skjer det en endring tilnærmet det velferdsnivået vi har her i Norge, ville jeg kunne flytte til Marokko.

– Jeg lever som andre nordmenn og ville hatt vansker med å tilpasse meg noe annet enn det norske velferdssystemet og alle de mulighetene man har her som kvinne, sier Fatima. 

Langt å gå: Kvinner i Marokko har fått flere rettigheter, men likestilling og velferd på norsk nivå er langt unna.
Foto : Cecilie Aarseth

Karrierebevisste
Fatima er født og oppvokst i Oslo med marokkanske foreldre. Hun studerer sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo og planlegger å ta master i faget. Og her blir hun inntil Marokko eventuelt kan by på det samme av muligheter for en ung, karrierebevisst kvinne.

– Norge er mitt hjem. De fleste flerkulturelle vennene mine med utdanning har jobb. Jeg tror Norge ser på oss flerkulturelle mer og mer som en ressurs. Veien til høyere stillinger i Marokko er mye lengre. Men frigjøringen vil nok komme sakte men sikkert, legger hun til. 

Familiereformen fjern

Som Fatima opplever også Najat at familiereformen er noe som pågår i Marokko og som har liten innvirkning på hennes liv spesielt og det livet marokkanere lever i Norge generelt.

– I og med at vi lever i Norge og følger norsk lov, er ikke reformen så relevant nå, men kanskje kan den blir det senere i livet, hvis man eventuelt etablerer seg i landet, mener Najat.

Hijab og motorsykkel

Samtidig påpeker de at Marokko er et land i utvikling og inneholder alle typer levesett, fra det helt tradisjonelle til det helt moderne.

– Våre venner lever omtrent som oss og studerer det samme. Man finner alle typer menn og kvinner i Marokko, også damer med hijab som kjører motorsykkel. Men hadde jeg vært gift i Marokko, ville jeg vært mer avhengig og styrt av familien min. Og hadde jeg skilt meg, hadde jeg ikke hatt den samme økonomiske tryggheten som en skilt kvinne i Norge, sier Fatima.

Skilte kvinner i Marokko ender derfor ofte opp med å måtte flytte hjem til familien på grunn av manglende velferdsordninger. 

Kulturelt problem

Tradisjonene står altså fortsatt i hevd, mye takket være den sterke kulturen. I Marokko skiller man heller ikke klart mellom religionen, altså islam, og kultur. Og kulturen står sterkt og overstyrer førstnevnte, mener Najat.

– Islam gir faktisk kvinner flere rettigheter enn man finner i den marokkanske kultur. Men religionen har blitt brukt for å gi kulturelle normer mer tyngde. I tidlig islamsk tid kjempet også kvinner i krig. Nå er krig kun for menn, påpeker hun. 

Modernisering og vekst

På sikt venter Fatima og Najat likevel større vilje til å gjøre endringer og omstrukturere.

– Det går også i riktig retning med økonomisk vekst nå, påpeker økonomistudenten Fatima. Det gir bedre grunnlag for endring i retning økt velferd. En endring som blant annet Najat kunne tenkt seg å bidra til etter hvert. 

Gjøre en endring

– Skjer det en endring bare tilnærmet det velferdsnivået vi har her i Norge, ville jeg kunne vurdere å flytte for en periode til Marokko, men ikke for  godt. Først ville jeg skaffet meg arbeidserfaring her hjemme, så prøvd å bidra konstruktivt der nede, sier hun.

Fatima er mer tilbakeholden.

– Når ikke foreldrene mine har flyttet tilbake til Marokko, hvorfor skulle jeg vurdere det? Norge er mitt hjem og det er her jeg kan få en relevant jobb, sier hun.

Fakta
 

Familiereformen i Marokko

Reformene den marokkanske familieloven startet i 1999. Da vakte reformforslagene stor debatt både blant islamister og kvinneorganisasjoner i landet. Gemyttene roet seg, men bare for å gi plass for enda større endringer i 2004. Kvinner fikk fra nå av rett til å ta ut separasjon uten ektefelles samtykke, eiendeler skal deles likt mellom ektefellene, polygami eller flergifte er etter loven nå ikke tillat uten etterprøvelse og sist men ikke minst: lavalder for ekteskap er satt opp fra 15 til 18 år.

Marokkanere i Norge

I Norge bor det rundt 9000 marokkanere i dag. På hvilken måte har reformen i Marokkos familielov hatt virkning på marokkanere i Norge? Ikke nevneverdig, skal vi tro representanter fra Norsk Marokkansk studentforening og Marokkanere i Norge (MIK).

Som bosatt i Norge lever de etter norsk lov og den friheten den gir. Marokkanerne får nok flere muligheter med reformen, men veien frem mot generell likestilling er flere tiår lang gitt de sterke tradisjonene, mener de norsk-marokkanerne vi har møtt.