Innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land er fortsatt overrepresentert i fattigdomsstatistikken, til tross for at stadig flere er i jobb.
Foto: Flickr
Oslo-politikere etterlyser styrking av tiltak mot fattigdom

Innvandrergrupper fortsatt fattigere enn nordmann

En fersk NOVA-rapport viser at ikke-vestlige innvandrerfamilier sliter mer økonomisk enn gjennomsnittet. Forsørgelse av slekt i hjemlandet og dårligere lønnsutvikling enn resten av befolkningen oppgis som årsaker.
Utrop nr. 14/2010 (14.10.2010)
Ap-politiker Elvis Chi Nwosu: Uten rettferdig fordelingspolitikk får vi ingen integrering. Foto: Henrik Kreilisheim.
Foto: Henrik Kreilisheim
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har nylig utgitt en panelstudie om barn og unges levekår i lavinntektsfamilier. Et av rapportens funn er at ikke-vestlige innvandrerfamiler har inntekt langt under gjennomsnittet i befolkningen.

Fattigdom fratar barn muligheter for deltakelse, sier lokalpolitiker i SV, Ivar Johansen. Han foreslår ulike utjevningstiltak for å få bukt med problematikken.
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Ifølge statistikken lå innvandrerfamilienes husholdningsinntekt i årene 2005–2007 omlag 24 prosent under de norske lavinntektsfamiliene. Forskjellene i inntektsnivå og inntektsutvikling mellom denne gruppen og resten av lavinntektsutvalget kan forklares med forskjeller i bakgrunnsfaktorer som familiesammensetning og yrkesdeltakelse. For selv om stadig flere ikke-vestlige får jobb, er risikoen for varig lavinntekt stor, og økningen i yrkesdeltagelse følger ikke resten av landsgjennomsnittet.

Handler om lønnsutvikling
Elisabeth Ugreninov, forskerstipendiat ved NOVA, sier man har for lite datamateriale til å kunne finne ut om det er andre forhold enn yrkesdeltagelse som fører til at ikke-vestlige innvandrerfamilier sliter mer økonomisk enn befolkningssnittet.

– Tidligere forskning fra andre studier viser imidlertid at ikke-vestlige har en dårligere lønnsutviklling enn majoritetsbefolkningen selv for lik ansiennitet, utdanningsnivå og diverse andre forhold, påpeker hun.

God skoletrivsel
Lars B. Kristofersen, som også jobber som forsker ved NOVA, har tatt for seg temaer som skole og fritidsaktiviteter.

– Vi ser en gjennomgående tendens til litt svakene snittkarakterer i norsk og matematikk blant ikke-vestlige enn blant etnisk norske i samme lavinntektsutvalg. Ellers rapporteres det om til dels ganske høy skoletrivsel.

Når det gjelder deltakelse i fritidsaktiviteter, er særlig de yngste ikke-vestlige jentene i lavinntektsutvalget underrepresentert.

– Her spiller økonomi og kjønnsroller en like viktig rolle. Noen ganger kan aktivitetene være for dyre, og andre ganger handler det om at jentene ikke får lov av foreldrene, for eksempel til å spille fotball eller gå på korps. Vi ser faktisk at jentene deltar mer jo eldre de er og jo lengre botid familien har i Norge, påpeker Kristofersen.

Sammensatt bilde
Lokalpolitiker i Ap, Elvis Chi Nwosu, er enig i mange av de slutningene NOVA trekker.
Han ser på som positivt at mange er i arbeid, eier bolig, og til daglig er med å sikre ulike velferdstjenester i Norge. Samtidig fremhever han de transnasjonale forholdene som viktige når det gleder barnefattigdom blant ikke-vestlige innvandrerfamilier.

– Høye levekostnader kombinert med press fra hjemlandet når så mange må sende penger til familien, blir en stor belastning på mange ikke-vestliges økonomi.

Satsing er viktig
Hva vil du som politiker foreslå for å bekjempe fattigdom hos denne gruppen?

– Jeg mener at sentrale myndigheter bør styrke ulike fattigdomsprogrammer som er i gang. I Oslo kan man utvide Groruddals- og Oslo Sør-satsningene, siden dette er områder hvor mange av lavinntektsgruppene bor i dag. Vi må utvide tiltak som gratis kjernetid og  gratis SFO for alle lavinntektsfamilier. Vi må i det hele tatt ha økt fokus på gode omfordelingstiltak. Uten rettferdig fordeling får vi ingen integrering, mener Nwosu.

Påvirker negativt
Nwosu får støtte fra Ivar Johansen i SV. Johansen sier mange ikke-vestlige innvandrerforeldres begrensede tilknytning til arbeidslivet og lav utdanning påvirker i negativ retning.

– Fattigdom fratar barn muligheter for deltakelse. Vi bør få en betydelig styrking av sysselsettingstiltak for foreldrene, samt satse på barnehager og skole som utjevnende tiltak, sier SV-politikeren.