Lykkes: Journalist Kristin Solberg har lykkes med sin skildring av et Pakistan preget av dyp usikkerhet.
Foto: Aschehoug Forlag

Sterkt og personlig langs GT Road

Journalist Kristin Solberg har reist langs den eldgamle veien som strekker seg gjennom Nord-Pakistan. Hun starter sin reise ved grensen til India like utenfor Lahore, og avslutter reisen ved Khyberpasset, grensen mellom Pakistan og Afghanistan.
Utrop nr. 15/2010 (29.10.2010)
Bok
Forfatter: Kristin Solberg
Tittel: Gjennom de renes land
Forlag: Aschehoug

Khyber er det berømte passet som mang en storhet har krysset på vei til å invadere og beseire subkontintentet. Alexander den store, Djengis Khan og ikke minst Babur, som innledet mogulenes herredømme på subkontinentet, et herredømme som skulle vare helt frem til britenes ankomst på 1700-tallet. Alle disse har vandret på denne veien, som sidene britenes tid har gått under navnet Grand Trunk Road, eller GT Road. USA har Route 66, Pakistan har GT Road, men ikke bare Pakistan, i øst går den inn i India, i vest strekker den seg til Kabul i Afghanistan.

Tverrsnitt av Pakistan

Solberg har reist langs denne veien. Hun har møtt mennesker fra forskjellige samfunnslag. Mennesker med forskjellige drømmer, håp og visjoner. På mange måter har hun gjort et tverrsnitt av Pakistan, et adekvat tverrsnitt. Hun kaller sin beretning ”Gjennom de renes land”. Jeg vil tro at det kommer av ordet ”pak” som betyr ren på urdu. Men det gjøres ikke noe stort poeng ut av tittelen. Bortsett fra at den gjentas i beretningen så mange ganger som mulig. Stadig leser en om hvordan ting er i de renes land. Jeg kan forstå at forfatteren er en fornøyd med tittelen, for den er god, men å gjenta den til det kjedsommelige, og ikke minst til leseren irriterer seg over det, er ingen god strategi. Grunnen til at jeg kaller Solbergs beretning for et adekvat tverrsnitt av Pakistan er at hun ikke har reist gjennom hele Pakistan. GT Road er en vei som krysser Nord-Pakistan. Vel å merke er det den mest folkerike delen av landet, i tillegg til å være landets politiske og økonomiske maktsentrum, men Pakistan er mye mer enn bare det. Alt kan dessverre ikke gjøres på en gang, og Solberg hadde helle ikke som mål å reise gjennom hele Pakistan, men å krysse landet på GT Road.

Irsk jihadist
Solberg lar oss møte sin kristne sjåfør Tony. En til tider bitter mann som ikke har mye i livet. Han tilhører en utsatt minoritet, de kristne, og som mange kristne i landet tilhører underklassen med lite håp for bedring. Vi møter også den kjente cricketspilleren Imran Khan, nå som politiker. Khan har store visjoner som han gjerne deler med Solberg. En irsk jihadist hører også med i fortellingen. Flere pakistanske journalister møter vi også. Og det må sies at Solberg viser i sin beretning hvor mye hun beundrer sine pakistanske kolleger. Pakistan er blant de farligste land i verden å være journalist i. Disse journalistene setter sine liv i fare, daglig, for å rapportere fra et land i krig, et land hvor flere tusen blir drept årlig i attentater og selvmordangrep, hvor journalister blir kidnappet og drept. Da må det oppleves som litt meningsløst å skrive om norske kunstnere som publiserer nakenbilder av seg selv på Twitter.

Kristin Solberg gir en personlig og sterk beretning om livet langs Grand Trunk Road. Hun vever sammen de mange historiene til menneskene hun møter langs veien til en historie om journalistens tilværelse i et land hvor en aldri vet hva som skjer, hvor en aldri vet om en lever i morgen. Men likevel går livet videre.