Elsker å hate svensker

Alltid beredt: Når partysvensken ikke er på jobb, fester hun. Slikt energinivå faller nordmenn tungt for brystet.
Foto: Flickr
Det er duket for kamp. Boksekamp. Det norske flagget vaier i venstre hjørne, det svenske i høyre. Det er nordmannen mot svensken. Mot selveste partysvensken. 

Slik innleder de norske rapperne Johnny og OnklP (duoen bak hiten “Kjendisparty”) sin nye låt ”Partysvenske”. Partysvensken er en egen menneskerase med gult hår, slank kropp og et serviceinnstilt lynne. Og fordi partysvensker gjerne jobber døgnet rundt syv ganger i uka har de endt opp med å besette de fleste jobbene i Oslo. De jobbene nordmenn later som om de ikke vil ha, men som de egentlig trenger.

Partysvenskene har infiltrert Deli de Luca, Peppes Pizza og alle barene i Oslo sentrum. Hvorfor de heter partysvensker, og ikke bare svensker, handler om deres altomfattende nærvær i Oslos uteliv også når de har fri. De har en umenneskelig energi og både jobber, drikker og danser i ett, uten søvn.

Hyppig brukt arbeidskraft
Svensker er den nest mest brukte utenlandske arbeidskraften i Norge etter polakker, og som en ung svenske sa i et intervju i VG i juni 2010:

– Alle lurer på hva nordmenn skulle gjort uten oss.”

I 2010 hadde både VG, Dagsavisen og Vårt Land intervjuer med uønskede “partysvensker”.

– Vi kommer hit for å tjene penger og ha det ‘kul’, sier My i VG, mens andre forteller at de gjerne går ut på byen etter jobb mellom fem til syv ganger i uken.

Og det er kanskje nettopp der vi har problemet; partysvenskene mangler totalt evnen til å bli slitne, og det irriterer oss nordmenn grenseløst.

Vil ha dem vekk
Vi nordmenn er lei av dem. Skikkelig lei. ”Det er på tide at folk tar tak i det her snart, føler jeg”, begynner Johnny i rapduoen med og si, før hans makker repliserer: ”De er over alt, ass. Løkka full av dem”. Og det mener tydeligvis flere med dem. Singelen fikk terningkast fem i VG kun fordi anmelderen «fryder seg glugg i hjel av dette ikke helt uprovoserte angrepet på broderfolkets Schengen-svinger innom moderlandet.»

Begrepet partysvenske har etterhvert blitt et kjent begrep, i alle fall i de kretser der jeg ferdes, og i nettleksikonet Wikipedias ordbok er rasen definert slik: “Ung, svensk gjestearbeider som er glad i festing.” I tillegg er ordets klang negativ og/eller humoristisk, står det. Videre at ordet dukket opp i norsk språk rundt år 2008, og at det først og fremst brukes i hovedstaden.

Enstemmig
Det kan virke som om også samferdselsetaten i Oslo kommune mener at partysvenskene har blitt litt for mange. Graffitien ”Partysvensker, go home!” som dukket opp på veggen ved siden av Betannia pinsemenighet i Pilestredet i 2008 fikk nemlig stå i fred, uvasket og fin i all sin prakt, helt til huset ble revet sent i fjor. ”Vi gidder ikke vaske den vekk ennå,” sa de sikkert til seg selv, ”Vi liker den litt.” Taggen spilte nok litt på 80- og 90-tallets innvandringsdebatter der innvandrere ble bedt om å dra “hjem dit de kom fra” via veggskribling på Oslos vegger. Johnny og OnklPs låt har til og med dratt paralleller til hjemreise-retorikken i sin låt, med strofen “Stikk hjem og bor din egen jævla olje!”

Likevel er det noe som er annerledes her. Det ser nemlig ut til å være politisk korrekt å mislike partysvensker. I låta omtales de som krypdyr, og det er greit. Greit for meg. Greit for alle. Ordet brukes hyppig, av alle slags type nordmenn, i alle fall her i hovedstaden.

Er det greit å synes at svenskerasisme er morsomt?

Kanskje er det nettopp en bråte jålete svensker som skal til for å samle oss nordmenn?

”I fare for å høres ut som rasist, så er jeg det”
”Hele byen full av folk med provoserende hår”

Slutten av musikkvideoen: svenskene tar knockout, det norske flagget seirer. Det blir stort. Det tar over.