6,3 prosent av befolkningen i Troms fylke er innvandrere eller barn av innvandrere. Likevel deltar de mye mindre i politikken. Troms fylkesting har ingen ikke-vestlige innvandrere som representanter. Troms SV har én ikke-vestlig innvandrer i fylkeslaget. Hun heter Soheila Pourabedin. I Tromsø sitter Maria Evon Sriharan i kommunestyret for partiet Rødt.
Paul Dahlø liker ikke situasjonen. Han er representant på fylkestinget for Troms Arbeiderparti.
– Jeg vil ha flere innvandrere i kommunestyrene. Alle har rett til representasjon i vårt demokrati, sier han.
Jeg må innrømme og at vi ikke har gjort nok.
Handler om bakgrunn og språk
– Hvorfor er det så få ikke-vestlige innvandrere i politikken i Troms fylke?
– En forklaring er at Nord-Norge har flere innvandrere fra Europa og Nord-Amerika. En annen forklaring er at ikke-vestlige er mindre samfunnsengasjerte. Det kan ha å gjøre med språk. Det er viktig å kunne argumentere og debattere i politikken. Da må du kunne snakke veldig godt norsk. Jeg har selv sett at det er vanskeligere for innvandrere å forklare hva de mener fordi de ikke kan nok norsk.
Dahle mener at hans eget parti kan gjøre mer for å få innvandrere med i politikken.
– Jeg må innrømme og at vi ikke har gjort nok, sier han.
Vanskelig politikk
Bijan Garakhani er politiker i Buskerud. Han er styremedlem i Buskerud Arbeiderparti. I Buskerud fylke er det mange ikke-vestlige i politikken. Sønnen hans, Masud Garakhani, er til og med ordførerkandidat i Drammen til høstens kommunevalg.
Norsk-iraneren tror mange innvandrere ikke liker politikk fordi de husker at politikken i hjemlandet er veldig udemokratisk.
– Mange har blitt utsatt for tortur og fengsel fordi de jobbet med politikk i hjemlandet.
Men Garakhani tror det finnes mange innvandrere som kan bli interessert i norsk politikk.
– Partiene må bruke god gammeldags verving. De må ta kontakt med innvandrerforeningene og snakke med folk. De må finne folk med samfunnsansvar, talent og evne til å bidra til det norske samfunnet.
– Er politikk noe å anbefale for innvandrere?
– Hvis man har lyst til å være med på å bestemme om framtiden, så ja, absolutt.
