Amerikansk-iransk samarbeid for fred og forsoning

Synger ut i Oslo

Anerkjent: Masha Vahdat fikk The Freemuse Award i 2010.
Foto: Tove Andersson
- Mest av alt ønsker jeg å ta med dette prosjektet til Iran, sa Mahsa Vahdat da hun stod på scenen i Jakobs kirke med den amerikanske soulmusikeren Sam McClain. De kunne ikke tjuvstartet på Nansen-Amundsen året med større kraft – med et amerikansk-persisk kjærlighetsbudskap ”Scent of Reunion”.

Mahsa Vahdat, som mottok The Freemuse Award i 2010, en utmerkelse for kunstnere som arbeider for ytringsfrihet, kastet sjalet allerde i 2008 under innspillingen av “Songs from a Persian Garden”. Nå synger hun ut igjen, ikke i vrede, men gjennom sang for fred. Roen senker seg, tonene framstår nesten som bønner mens varmen på scenen står i så stor kontrast til januarkulda at det sprenger innenfor ribbeina. Det er Kirkelig Kulturverksted som gjennom flere prosjekter knytter fred og kunst sammen på tvers av språklige og kulturelle grenser.
 
Den persiske folkesangeren Mahsa Vahdat arbeider for fred ved å øse fra persisk kulturarv, men får ikke solgt ”Scent of Reuinion” i hjemlandet til tross for at tekstene er hentet fra den persiske kulturens skattkammer. 

– Tittelen stammer fra et av Hafez-dikt, sier Mahsa på sin karakteristisk lavmælte måte som gjør budskapet desto sterkere.

 I ”Scent of Reunion” knyttes de grenseløse båndene mellom persisk kulturarv og amerikansk gospeltradisjon. Duettene er basert på persiske melodier fra 50-tallet. Kirkelig Kulturverksted har satset sterkt på persisk kulturarv de siste årene, blant annet med en innspilling av klassiske, persiske sufidikt med koret SKRUK i tillegg til boka ”I vinens speil” med 100 utvalgte Hafez-dikt.
Mahsa Vahdat studerte tradisjonell persisk sang på universitetet i Teheran, mens amerikanske Sam McClain sang gospel allerede som femåring. Begge ser på sangen som en gave. Begge er opptatt av fred og rettferdighet.

– Jeg var skeptisk, sier Sam McClain om språkbarrierene. – Men da jeg traff Mahsa Vahdat, var det bare hjertet som talte.

Det ser publikum.
Han får tårer i øynene når han snakker om hvordan det umulige prosjektet venner hadde advart ham mot, klaffet. – Vi må stå sammen for fred og motarbeide alt det grusomme som sjer i verden i dag, sier McClain som skal turnere med Mahsa Vahdat i USA i juni.
 – Vi var ulike mennesker fra forskjellige kulturer, men det viktigste er at vi alle har et hjerte som søker fred og kjærlighet, sier Mahsa. Mahsa Vahdat har tidligere opplevd å bli stilt spørsmål av politisk art ved innreise til Iran, men forteller at hun ikke lenger opplever problemer så lenge hun ikke regnes som opposisjonell.
“Hussh, silence.” Publikum spisser ørene, venter på det som skal komme. Sam McClains fyldige, jorda stemme fyller rommet under kirketaket med ett ord. Mahsa Vahdat svarer med et klokkeklart rop. Stemmene snakker om stillhet og stillheten taler.

– Kanskje vi bør være stille oftere, sier McClain.

Jeg var skeptisk, men da jeg traff Mahsa Vahdat, var det bare hjertet som talte.

Kvelden avsluttes med en iransk vuggesang flettet inn i den vakre låta Grandma’s hands, som mange tidligere har ført i Knut Reiersruds ømme versjon, men som McClain gjorde i den vokalmessig mektige gospeltradisjonen.

Det vellykkede samarbeidet har født et nytt prosjekt, for til våren gir han ut et album med Sam McClain. Vi kan vente oss soul, blues og jazz som griper i hjerterota.
Mahsa Vahdat, Knut Reiersrud og Erik Hillestad startet prosjektet med ”Lullabies from the Axis of Evil” og en hemmelig innspilling i en hage i Teheran. Nansen-Amundsen-året 2011 kan bli året vi må nyansere våre bilder, og dersom noen lurer på om amerikansk og farsi låter bra sammen, er det bare å sjekke ”Imprints” på YouTube.
CD
”Scent of Reunion – Love duets across civilizations” www.kkv.no
“Betcha Didn’t Know” www.mightysam.com