Positivt: Oslo er en mangfoldig by, men dagens politiske ledelse mangler en positiv visjon for byens fremtid, mener innsenderen.
Foto: Flickr

Høyresiden mangler visjoner for Oslo

Det nye Oslo må kunne sikre et verdig liv for de eldre, en sikker og fremtidsrettet skolegang for elever, og ikke minst dra nytte av det mangfoldige samholdet. Det sittende bystyret med sin kapitalistiske ideologi setter en stopper for dette.
Utrop nr. 3/2011 (17.02.2011)
Oslo er i vekst, noe vi ser av ulike byggeprosjekter som moderniserer byens fasade. Nye bygg med ulik arkitektur langs Bjørvika, med muligheter for grønt areal og kommersiell virksomhet, er tydelige tegn på vår reise inn i en nyere tid. Det er både riktig og nødvendig at byen utvikles med hensyn til de fremtidige behovene, men den fremtidige hovedstaden krever noe mer enn bare en ansiktsløftning. Vi må ha en visjon om en hovedstad som fremmer innovasjon, trygghet, håp om en sikker framtid, og ikke minst, satse på å forsterke samholdet i det flerkulturelle samfunnet.

Kvalitet i omsorgen
Et marked hvor tilbud og etterspørsel legger premissene for et produkt, er et velfungerende marked som uten tvil kommer den enkelte forbrukeren til gode. Men å strekke dette til å gjelde pleie og omsorg for de eldre, fører galt av sted. Omsorg er en tjeneste som utføres av en enkelt person, og kan ikke prissettes. For å generere profitt må en privat aktør sette begrensninger på tjenestenes omfang og kvalitet. Det finnes heller ingen forskning som tilsier at privatisering av eldreomsorg gir en verdig eldreomsorg. Alt i alt settes de eldre i en prekær og vanskelig situasjon.

Like muligheter
Osloskolen gjenspeiler samfunnets utvikling i de siste årene, og er i dag et felles sted for barn med tilhørighet til ulike subkulturer og religioner. Disse forskjellene gir enhver elev ulike forutsetninger for å lyktes i sin skolegang. Å sørge for at disse elevene får en lik mulighet til å skape en sikker fremtid, er et ansvar som ligger både hos de lokale og de nasjonale myndighetene.

Svekker fellesskolen
Det har blitt ført en passiv sosialpolitikk i hovedstaden under Høyres ledelse i de siste årene, og konsekvensene av dette ser vi i form av den delte Osloskolen. I tillegg føres det en politikk i det skjulte som har til hensikt å svekke fellesskolen, og dermed skape et behov for privatisering av skoler hvor lommeboken skal bestemme valg av skoler. Det bør heller fokuseres på å internasjonalisere Osloskolen, både faglig og sosialt, slik at kunnskap og forståelse for ulikhetene fremmes blant de fremtidige samfunnsborgerne.

Myndighetenes ansvar
Å beherske språket er essensielt for at en skal lykkes med integrering i ethvert samfunn. Derfor må våre nye landsmenn være seg sitt ansvar bevisst og skaffe seg den nødvendige norskkunnskapen. Samtidig er det både nasjonale og lokale myndigheters ansvar å tilrettelegge for at de får mulighet til å lære seg norsk.

Voksenopplæring et godt tiltak, men ved å tilby kun få timer ukentlig, slik det praktiseres i dag, bremses integreringsarbeidet opp og gevinsten blir minimal. Det er mange i dag som velger bevisst å ikke gjennomføre språkopplæringen, og velger heller å ta småjobber her og der. Dette forårsakes blant annet av at det tar lang tid å fullføre det antall norsktimer som er påkrevd av den enkelte, og i tillegg øker behovet for å forsørge seg selv og sin familie.

Forskjell på Ap og Frp
Aps integreringsutvalgs rapport, som ble lagt fram den 9.2.2011, setter fokus på å ha en visjon for hvordan vi i felleskap kan forsterke det flerkulturelle samfunnet. Mange av tiltakene som har blitt foreslått i denne rapporten, hevder andre partier å ha eierskap til. Både Frp og media generelt sammenligner denne rapportens tonefall med Frps retorikk. Dette er svært så uheldig da motivene bak disse tiltakene fra de to partiene er ulike. Frp ser integreringen som mislykket, mens Aps motiv er å tette hullene og dermed forbedre integreringen slik at vi kan dra nytte av et mangfoldig samfunn. Stikkordet i rapporten er å forbedre og gi en mer tilpasset norskopplæring, fordi det er nettopp fellesspråket som binder oss sammen, og forsterker det mangfoldige samfunnet. Jeg mener imidlertid at forbud mot søskenbarnekteskap ikke er veien å gå.