Innvandrerjente mot strømmen

I konkurranse med gutta

 
Foto: Privat
Asma Latif er en av få jenter med minoritetsbakgrunn som har utført førstegangstjeneste i militæret.
Hina Jalil
Latest posts by Hina Jalil (see all)

Militæret er noe mange jenter har nederst på listen over valg for fremtiden. Det passer ikke for hvem som helst, og man må ha bein i nesa for å gjennomføre militærtjeneste.

– Grunnen til at jeg valgte å dra til militæret, er først og fremst fordi jeg liker utfordringer, og konkurranse med guttene. Jeg ønsket å gjøre noe annerledes og teste psyken, forteller Latif (22) som nå studerer sitt første år på Politihøgskolen.

Latif er kjent med at det ikke er mange jenter med utenlandsk bakgrunn som utfører militærtjeneste.

Foto : Privat

Det er ingen hemmelighet at gutter er fysisk sterkere enn jenter, allikevel er det plass til jenter i militæret.

 – En annen grunn til at jeg dro, er vel at det ikke er så mange utenlandske jenter i militæret. Jeg har ganske bra selvtillit og liker å være litt ekstra tøff og ta utfordringer som mulig andre utenlandske jenter ikke kan, forteller henne.

Foto : Privat

Barndomsdrøm
Mens undersøkelser viser at svært mange unge jenter og gutter fremdeles gjør tradisjonelle yrkesvalg (se faktaboks), har Latif helt fra barndommen av alltid drømt om å gjennomføre et eller flere år i militærtjeneste.

– Det har jeg gjort og går på Politihøgskolen nå, sier ungjenta.

Usikkerhet
Det finnes mange skrekkhistorier om jenter i militæret, diskriminering og at de blir sett ned på. Det er som oftest flere jenter i forsvaret enn gutter.

 – Mitt mål var å gjennomføre uansett hvor hardt det var. Ingen dager var helt like, men det kunne bli en god del rutine. Det var som en av de kjedelige karusellene på Tusenfryd til tider. Men, jeg er glad for at jeg valgte å dra til militæret og gjennomførte så bra.

Latif tror at jenter frykter militæret på grunn av de fysiske utfordringene.

 – Det er ingen hemmelighet at gutter er fysisk sterkere enn jenter, allikevel er det plass til jenter i militæret. Vi var team og dro hverandre gjennom oppdragene og hverdagene, forteller hun.

Vernepliktsverket
Utrop har også vært i kontakt med Forsvaret om jenter med innvandrerbakgrunn og militæret.

 – Vernepliktsverket (VPV) fører ingen statistikk basert på bakgrunn. VPV gjør ikke forskjell på om man er norsk eller har innvandrerbakgrunn når kvinner kalles inn til sesjon. Der plukkes de beste kvinner og menn etter resultater fra første del av sesjonen. Det stilles ikke forskjellig krav til jenter med ulik bakgrunn. Alle som skal møte til tjeneste må tilfredsstille de minstekrav Forsvaret stiller til tjenesten.


Om unge og yrkesvalg:

Liv Anne Støren fra NIFU-STEP har undersøkt utdanningskarrierer blant studenter som begynte i 2002 eller 2003, og studerte fram til 2008 (Støren 2009).

Studien viste at det er store kjønnsforskjeller i studievalg, uansett om en tar hensyn til foreldreutdanning, innvandrerbakgrunn og karakterer. Kvinner velger oftere enn menn lærerutdanning og sosialfag, men sjeldnere de prestisjefylte studiene.

Studievalget til studenter med innvandrerbakgrunn ble ikke påvirket av karakterer i samme grad som hos norske. Generelt framsto studenter med innvandrerbakgrunn som mer ambisiøse.