Innvandrere i Oslo står på kravene

Krav: I forbindelse med stortingsvalget for to år siden fremsatte Innvandrerrådet i Oslo diverse politiske krav og forslag (bildet). Nå er de på banen igjen
Foto: Innvandrerrådet i Oslo
Rådet for Innvandrerorganisasjoner i Oslo (RiO) har i forbindelse med kommunevalget utarbeidet en liste med politiske krav.  – For oss er det viktig å komme med praktiske løsninger som angår folks dagligliv, sier leder i rådet Akhenaton de Leon.
Innvandrerrådet i Oslo er et kommunalt råd og har valgte representanter med bakgrunn fra alle kontinenter. Rådet har rundt 300 medlemsorganisasjoner. Nå presenterer de sine krav i forbindelse med kommunevalget, men det er ikke politikerne de går til først.

– Det er velgerne vi må påvirke, sier leder Akhenaton de Leon. – Det er jo de som skal stemme!

Bevisstgjøring fra buss
Lørdagen før valget reiser rådet rundt med sin valgbuss for å snakke med folk. Listen med krav og politiske forslag har de med seg i form av en brosjyre.

–  I brosjyren har vi forslag knyttet til en rekke ulike områder som trygghet og sikkerhet, arbeidsmarkedet, boligmarkedet og utdanning. Vi har hatt en lang prosess med å utarbeide disse kravene og det har vært viktig for rådet å kunne enes om felles krav,  sier de Leon.

Barnevernet må lære mer
– Vil ikke en slik liste bære preg av kompromisser og dermed bli tannløs?

– Nei, prosessen har vært positiv. Det at rådets representanter kommer fra så forskjellige kontinenter, har gjort at vi har måttet konsentrere oss om å være konkrete og løsningsorienterte. Vi foreslår for eksempel at barnevernet må opprette faste dialoggrupper med innvandrerbefolkningen. Dette har flere andre instanser hatt lenge allerede, bare se på beredskapsetaten i Oslo og Oslo-politiet. Hvorfor har ikke barnevernet selv sett dette behovet? spør han.

Mer politi i gatene
Rådet legger i sin kravliste stor vekt på trygghet og sikkerhet. De krever mer politi i gatene, og at narkotikasalg ikke skal kunne foregår åpenlyst på gaten i Oslo.

– Det kan ikke være slik at folk får drive kriminell aktivitet på høylys dag og i all offentlighet uten at noen reagerer. Dersom politiet ikke har vilje eller ressurser til å prioritere dette, må vi vurdere opprettelsen av et kommunalt politi. Husk at det meste av det gatebaserte narkosalget foregår i bydeler der det bor mange innvandrere, sier de Leon.

Flerkulturelle nordmenn
De Leon vil gjerne avlive forestillingen om at rådet setter fram særkrav og fokuserer på etnisitet.

– Vi har foreslått at språk- og mangfoldskompetanse må telle med når kommunen ansetter nye folk. Urdu er en relevant tilleggskompetanse for eksempel for sykepleiere. Men det kan like gjerne være Ola som Ali som har kompetanse i urdu, eller som har erfaring fra en flerkulturell hverdag. Husk at mange i Oslo har vokst opp i flerspråklige, flerkulturelle miljøer, og det gjelder slett ikke bare såkalte minoriteter, sier de Leon.

Rådets krav i sin helhet:

Trygghet
– “Street wise”-info til Oslos befolkning om hvordan man bedre kan beskytte seg mot ran, vold og voldtekt. En informasjon som bør spres gjennom flere instanser.

– Flere spanere i politiet med minoritetsbakgrunn.
– Flere politifolk med minoritetsbakgrunn er ferdigutdannet fra Politihøyskolen. Det er et stort behov for polititjenestepersonell som gjenspeiler Oslos befolkning.
– Mer synlig politi i gatene. Rådet for innvandrerorganisasjoner mener at Oslo bør ha et eget politikorps.
– Det er ønskelig at Natteravnene i samarbeid med Oslo kommune utarbeider en handlingsplan for rekruttering av minoriteter til Natteravnenes virksomhet. Her må innvandrerorganisasjonene komme på banen, Natteravnene gjør en fantastisk jobb og de er avhengig av frivillige, så her kan personer med minoritetsbakgrunn også gjøre en innsats.
– I flere bydeler i sentrum øst blir man møtt med åpenlyst salg og bruk av narkotika daglig på gata, i parkene og rett foran stuevinduene. Politiet må prioritere kampen mot åpen kjøp, salg og bruk av narkotika og spesielt i områder hvor det bor barnefamilier.

Bedre spredning av de ulike sosiale tiltak
– Det bør utarbeides en oversikt over sosiale tiltak over hele byen. Rådet vil ha en bedre fordeling av sosiale tiltak og flyktningmottak over hele byen

Helse og omsorg
Diabetes har blitt en folkesykdom. Rådet har hatt flere møter med Diabetesforbundet og Oslo Universitetssykehus og har innledet et samarbeid med dem. Prosjekt med lavterskel tilbud på Grønland og Holmlia om testing tiltrakk mange som tok imot tilbudet om testing ift diabetes. Resultatet vi satt igjen med viste at ca 1 av 5 (20 %) var i faresonen og ble anbefalt å oppsøke lege.

– det foreslås økt fokus på forebygging av diabetes.
– mer ressurser til lavterskel tilbud
– informasjon om diabetes i skolen
– økt fokus på diabetes hos fastlegen.

Eldreomsorg
– Fremover vil et  økende antall eldre med minoritetsbakgrunn benytte seg av eldreomsorgstilbudet som finnes.
– Tilrettelegging av omsorgstjenester er alfa og omega når det gjelder å møte omsorgbehovene vis a vis Oslo befolkning.
– Det er et faktum at eldre mennesker ofte mister språk som de har lært og dermed har kun morsmålet sitt å kommunisere med. Dette krever at eldreomsorgen må øke sin språkkompetanse i forhold til tjenestene de leverer.

 Kommunale tjenester
– Likeverdige offentlige tjenester må defineres og måles for å kontrollere om ønskede resultater er oppnådd.

Skole
– Flere ressurser til skoler med høy andel av minoritetselever. Høyere lønn til lærerne, slik at man har et konkurransefortrinn i jakten på gode og motiverte lærerkrefter. 
Økt støtte til organisasjoner som driver med leksehjelp.
Voksenopplæring for innvandrere
– Nei til nedleggelse av yrkesrettet voksenopplæring for innvandrere som ikke får godkjent videregående utdanning fra sitt hjemland.

Barnevernet

– Ansatte i Barnevernet må få mer kompetanse ift å betjene et mangfold, altså den byen man faktisk betjener. Det må også rekrutteres mer personell inn i Barnevernet med minoritetsbakgrunn og fosterforeldre med minoritetsbakgrunn. Samtidig må det skapes arenaer for dialog mellom Barnevernet og representanter for minoritetsgruppene, for å bidra til større gjensidig forståelse og problemløsning på en god måte.

Boligpolitikk
– Det må bygges flere kommunale boliger med rimelige husleier for byens beboere. Det må skapes reelle muligheter for at alle som ønsker det kan ha egen bolig, enten ved rimelige låneordninger eller via rimelige og trygge leieavtaler.

Arbeid
– Oslo-partiene bør arbeide for midlertidig arbeidstillatelse til alle flyktninger som søker asyl. Hvis man senere får avslag har man allikevel bidratt til sin egen kost og losji ved at man har arbeidet.

– Ved ansettelse må tilleggs-språkkompetanse og mangfoldsperspektiv bli formelle krav. Mao har man to likt kvalifiserte søkere så kan tilleggskompetanse i form av språk- og mangfoldskompetanse avgjøre valget.

-Økt rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn til styrer og verv i Oslo kommune, det er viktig at byens befolkning også gjenspeiles her. Når man etter så mange år ikke har lykkes med en god representasjon bør man kanskje da vurdere en kvotering?

Diskriminering
– Diskriminering på utestedene. Det må opprettes en overvåkningsgruppe bestående av politiet, Næringsetaten, LDO og NGOer som kan overvåke klubber & barer kontinuerlig ift utestedsdiskriminering. Dette må være et OXLO-tiltak.

Diskriminering på boligmarkedet. Oslo kommune må opprette en gruppe som aktivt overvåker diskriminering på boligmarkedet.

Statsborgerskap og fødselsrett
-Oslo partiene må arbeide for at alle som er født i Norge får automatisk norsk statsborgerskap. Pr i dag får barn født i Norge av utenlandske foreldre statsborgerskapet til sine foreldrene. Fødselsrett er god integrering.

Integreringsbyråd?
– Byråd for integrering: Rådet vil ha et klart mandat for integreringsbyråd. Hvilket mandat har integreringsbyrådet i dag? Hvilke midler er knyttet til disse oppgavene? Hvem er ansvarlig for samordning av sektoransvar til de andre avdelingene i Oslo kommune.

Barnehage

Rådet ønsker gratis barnehage i kjernetiden for alle barn mellom 3-5 år.