Den nye meg skal handle om andre

Når jeg smiler til verden: Da vil verden smile til meg
Foto: Janet Ohemeng
Jeg har kommet på en ny måte jeg kan bli en bedre person på: Fra nå av skal jeg prøve å smile til alle, selv dem som går langs veggene når de ser at jeg kommer. 

Jeg skal være vennlig og tenke positivt om alle rundt meg. For det som falt meg inn, er at uansett hva vi mennesker tror at andre mener om oss, så har vi aldri fasitsvaret. Det er ikke gitt at han hater deg, naboen din, selv om han aldri sier «hei» til deg.

Når jeg går inn i butikken og han som sitter bak kassen ser på meg uten det forventede «hei-et», så er det kanskje han som har en dårlig dag. Det kan hende at kjæresten gikk fra han dagen før. Mulig katten hans døde, eller så våkna han bare til en skikkelig dårlig Feng Shui i leiligheten sin. Poenget er at det er han, ikke MEG.

«Blikking»
Jeg tenker på hvordan andre kunne ha oppført seg bedre – at de ikke trengte å ta den tonen – eller skulle ha reagert annerledes når jeg ble sint, men kanskje jeg glemmer å ta del i dialogen. For kommunikasjon kan utøves på måter vi kanskje ikke tenker over der og da. Vi kommuniserer jo hele tiden, selv om vi ikke sier et ord.

Om det er en kjekk mann, så sier jeg kanskje et vennlig «hei» også.

For meg som ungdom er «blikking» et kjent fenomen. Mange jenter «blikker» hverandre, og sånn er det. Det er vår måte å «krangle» på, uten å sloss eller være stygge mot hverandre. Da er det godt å vite at kommunikasjon også kan fungere motsatt – positivt og konfliktløsende. Dersom man ved et nikk eller et smil anerkjenner et medmenneske, så kan mange kriger bli løst på sekundet, tror jeg. 

For travel til å smile?
Verden har blitt en travel plass, og siden man ikke kan sitte og tenke, så går man og tenker. Mange ganger går jeg på gaten og har ingen anelse om at det kommer noen mot meg. Og jeg kan ikke en gang unnskylde meg med musikk i ørene! Jeg har det alltid travelt, og det har falt meg inn at all denne travelheten kanskje gjør meg litt egoistisk og fjern. Jeg stopper kanskje ikke opp for å slå av en prat, eller gi et smil. Derfor skal jeg, fra nå av, se fremfor meg på gaten. Jeg skal se dem som kommer mot meg, og dersom de ser meg, skal jeg smile bredt.

Og om det er en kjekk mann, så sier jeg kanskje et vennlig «hei» også.