Lavkarbo-krangel og den arabiske verden

Maktpolitikere i regjeringsposisjoner har gradvis opparbeidet seg en vane hvor de nekter å uttale seg om enkeltsaker.
Utrop nr. 15/2011 (27.10.2011)
Med jevne mellomrom forteller mediene om hva vi må eller må ikke spise: Hvilken type mat er sunn eller skadelig for kroppen vår, eller maten vi blir fete eller slanke av. Enda en gang har det i siste ukene vært intens debatt i media om høy- og lavkarbomat. Ernæringseksperter hamrer løs på hverandre med hver sine forskningsresultater, og krangler om sunn mat. Det er full forvirring om det er mat som inneholder høy- eller lavkarbo som er best. Diskusjonen om hvilken mat som gjør oss fete eller slanke er som forventet i et samfunn med stor materiell velstand og overflod av mat for de fleste. Måten media har fokusert på maten, gjør at jeg må vurdere om hensikten med å spise; er det for å bli fet, slank, eller rett og slett mett!
 
Politikere og innblanding
Maktpolitikere i regjeringsposisjoner har gradvis opparbeidet seg en vane hvor de nekter å uttale seg om enkeltsaker. Svaret til journalister er ofte: «Du skjønner, jeg ikke kan uttale om enkeltsaker.» Unnskyldningen er som regel at «jeg vet ikke nok om det» eller «saken er under behandling». Politikere skal være et folkets ombud i maktapparatet og sørge for rettferdighet nettopp for individer. Men maktpolitikere representer stadig oftere maktapparatet selv, altså byråkratiet. Politikere som vedtar lover, overlater ansvaret for tolkning og praktisering av disse til byråkrater. Men når det forekommer et klart brudd med intensjonen fra lovgiver, bør politikerne tvinges til å uttale seg nettopp i enkeltsaker. For min erfaring er at de såkalte enkeltsaker som regel berører mange individer.

På den annen side uttaler politikere seg ut fra sitt eget forgodtbefinnende om enkeltsaker, slik landets justisminister gjorde i forbindelse med 22. juli. En av forsvarsadvokatene til de pårørende kritiserte deler av politiets innsats. Hun fikk ifølge mediene beskjed fra ministeren om å dempe kritikken. Justisministeren på sin side erindrer ikke å ha sagt noe slikt over telefon til advokaten. Det er ikke første gang maktpersoner, det være seg politikere eller direktører unnskylder seg med hukommelsestap. Jeg lurer ofte på hvorfor nettopp disse menneskene blir så grundig rammet av hukommelsestap i gjerningsøyeblikket.
 
Det er videre betryggende å vite at landets statsminister allerede nå har tatt på seg det hele og fulle ansvaret for det som måtte ha gått galt eller var mangelfullt i forbindelse med terrorbomben ved regjeringskvartalet og massakrene på Utøya. Nå venter vi spent på rapporten fra 22.juli-kommisjonen som skal avdekke hvilke kritikkverdige forhold det er snakk om. PST får granske seg selv, og hva de skal granske, hvem som skal granske og hvordan det skal foregå, er foreløpig hemmelig. Sannsynligvis blir det slik også med resultatet av granskingen.
 
Kapitalismen i vår tid

Så vet vi at tallet på milliardærer i Norge har vokst med eksplosiv fart de siste årene, men mange av dem sutrer fortsatt, og det høylytt. Vi vet også at antall fattige har vokst, men bare noen få av dem klager, og det til liten nytte. Avstanden mellom fattige og rike vokser også, i Norge som i alle andre land. Men til forskjell fra andre land er staten Norge rik, og landet har en rødgrønn regjering som vil utjevne forskjeller. Jeg har hele tiden lurt på om det bare er noe lureri fra politikerne. Det er sikkert derfor stadig flere mennesker i flere land mobiliserer mot en kapitalisme som beskytter de rike og ignorer folkets grunnleggende behov for mat, bolig og arbeid. Ser vi konturene av kapitalismens fall i den globale økonomien, mon tro?
 
Nobelpris og islam
Ellers vet vi jo at tidligere stortingspolitikere fra Norge er tildelt årets Nobels fredspris. Det er tre kvinner som denne gang må dele prisen seg i mellom. Vi vet jo at kvinner tar til takke med lite. I anledning fredspristildelingen har det vært mye snakk om at den ene mottakeren er muslim. Debatten går således om Den arabiske våren og ikke minst den arabiske verden. I motsetning til tidligere vet jeg nå at fredspris har noe med religion å gjøre også, det er ikke nok med kjønn og innsats for fred. Jeg er i alle fall fast bestemt på å lete etter hvor den såkalte arabiske verden befinner seg i universet. Hva de to andre (og tidligere) mottakere av fredsprisen har av religion eller tro og verdenstilhørighet, overlater jeg til ekspertene å finne ut av.