Regularisering for papirløse

Regjeringens nei til regularisering er basert på frykt – ikke på fakta og realiteter.

I Amnesty har vi denne høsten kampanjen “Makt forplikter”, som handler om bedrifters samfunnsansvar og hvor viktig det er å få på plass bindende retningslinjer for disse. All virksomhet skal drives i henhold til menneskerettighetene.

Det er et stort ansvar å sitte i maktposisjoner, og jeg tenker i denne sammenheng på våre ledende politikere når de misbruker sin makt og lar det gå utover en av de svakeste gruppene i samfunnet vårt – de papirløse asylsøkerne. Hvordan står det til med menneskerettighetene hos vår regjering?

Maktmisbruk
Det er svært alvorlig når makt blir misbrukt av våre folkevalgte, som først og fremst skal fremstå som gode eksempler og forbilder for alle mennesker i landet vårt. Når disse i stedet velger å bruke makten til å fornedre, kriminalisere og generalisere mennesker som gjennom mange år har levd i en svært uverdig og vanskelig situasjon, da sier det seg selv at denne måten å bruke makt på må ta slutt og det må skje forandringer til det mye bedre. Asylpolitikken på dette feltet er en katastrofe og nå er bunnen nådd. Andre land i Europa ser det som politikerne i vårt land nekter å se. Våre fremste politikere kjører sitt egosentriske løp uten av å ville lytte og uten av å ville se.

Tåkelegging

I mangel av andre ting å komme med velger de å bruke utsagn som går langt over grensen for hvordan det er sømmelig å uttrykke seg til og om andre mennesker. Oppnår de respekt? Oppnår de at papirløse forlater landet fortere? Fallhøyden deres blir mindre og mindre. Slik som jeg opplever dem utenfra – her ute i virkeligheten – en virkelighet de velger ikke å ha noen befatning med – så kan de ikke falle dypere når de må komme med karakteristikker og utsagn som: “Returnektere”, “Barn av returnektere”, “Det er returnekternes ansvar”, “Det foregår for tiden en kampanje for at vi skal gi opphold til såkalte asylsøkere”, “De er ikke ureturnerbare”, “De skal interneres”, “De er kriminelle”, “Det er foreldrenes skyld at papirløse barn lider”, “Flere asylsøkere opplever nok en ‘subjektiv’ frykt for retur”, “Vi kan ikke ta hensyn til at papirløse lever i frykt”

Lang kamp: Mange id-løse flyktninger har kjempet lenge for sine rettigheter i Norge, men resultatene har latt vente på seg. Her fra en leir palestinske papirløse har satt opp uten for Jakob kirke i Oslo.
Foto : Siri Hardeland

Som det eneste landet (snart) kan ikke Norge lenger være bekjent med å ha en så inhuman asylpolitikk.

Alle disse utsagnene vitner kun om en ting – frykt. Frykten stopper dem fra å gjøre viktige tiltak for mennesker som er i en desperat situasjon. I stedet velger våre politikere ikke å ta ansvar ved å komme med dumme utsagn og unnskyldninger.

Manipulasjon

En trenger ikke være psykolog for å forstå at de finner på slike manipulasjonsteknikker for å overbevise andre mennesker om at det er bare de som har rett. De har nok sikkert, som andre, lært sine barn at det er respektløst å uttrykke seg slik til og om andre mennesker. Frykten blir enda mer gjennomsiktig når de kommer med utsagn som: “Vi er veldig redde for…..”, “Vi er overbevist om at det vil føre til….”, “Asylinstituttet vil falle sammen…”, “Asylinstituttet vil uthules….”, “Tilstrømmingen til Norge vil øke…”, “Vi står fast på at en regularisering har så store negative konsekvenser….”

Ingen av disse påstandene har noen som helst rot i virkeligheten, de er både grunnløse, virkelighetsfjerne og urealistiske. Hvordan påstå at regulariseringer, som hverken er utprøvd i Norge eller har vært mislykket i noen av de “andre landene der det er foretatt regulariseringer, vil “uthule” asylinstituttet?  Dette er “uthulede” utsagn.

Når innvandringspolitiske hensyn går foran humanitære og menneskelige hensyn og også framfor menneskerettigheter er det både skammelig og umenneskelig!

– Den norske regjering desinformerer når den påstår at Sveriges regularisering av papirløse i 2006 skyldtes en “overbelastet utlendingsforvaltning”. Den skyldtes primært humanitære hensyn, sier Kalle Larsson, tidligere riksdagsmedlem og flyktningspolitisk talsperson for Vensterpartiet
1999-2010.

På tide med humanitet
Det er de samme humanitære hensynene som den norske regjeringen nekter å ta. Det nytter ikke å selge gamle varer til høye priser, likeså sette nye holdbarhetsdatoer over de gamle. Innholdet har lenge vært usmakelig og har gått ut på dato for lenge siden.

Derfor vil jeg si til regjeringen: Som det eneste landet (snart) kan ikke Norge lenger være bekjent med å ha en så inhuman asylpolitikk. Mennesker midt blant oss lider og lever i frykt. Hvordan blir julen for de papirløse?

Nå er det på tide å vise humanitet ved å gi de papirløse freden og gleden tilbake i sjel og kropp, de har kjempet lenge nok. La dette bli den beste julen de noen gang har hatt ved å gi dem opphold i Norge!

“En fremmed skal du ikke plage og ikke undertrykke, for dere har selv vært fremmede i landet Egypt”. (2. Mosebok 22.21)