Fikk plass på Mela

Mela-festivalen er en årviss suksess i Oslo sentrum. Her fra 2008
Forhad Mithu Hassan har fått tak i en teatertropp og fikk dermed sceneplass under årets Mela-festival, hvor han gjennomførte ”universelt teater”, tilpasset både hørende og døve.

Bangladesheren var veldig fornøyd med å få fremføre teaterstykket, som hadde premiere 24. august under festivalen. 

– Workshopene i samarbeid med Oslo Døveforening begynte i mai. Festivalen var alltid i baktanken og målsetningen har vært å kunne lage et show som alle kan kjenne seg i.

Speech Less Evening, som forestillingen heter, skal handle om det universelle språket, legger han til.

Hoppende glad: Forhad Hassan Mithu, som er arbeidsinnvandrer fra EU, kan bli i Norge inntil videre, så lenge han får jobboppdrag.

Det er konsensus blant muslimske lærde om at det er obligatorisk for kvinner å dekke håret sitt

Prosjektbasert

Utrop har i snart et år fulgt med den driftige Hassan, fra han kom til Norge fra Italia fordi eurokrisen har rasert mye av den frivillige sektoren, og i hans streben med å finne seg alt fra prosjektpartnere til enkle praktiske ting som bolig.

– Ting har ikke bare vært lett, men heldigvis lærer man mye av motgang, innrømmer han.

Han ble frem til Melafestivalens slutt ansatt på prosjektbasis under stiftelsen Horisont. Oslo Døveforening har hjulpet med rekvisita og produksjon til forestillingen. Senere i høst skal han ta med seg samme gjeng til Døves Kulturdager, som i år arrangeres 14-16.09 i Kristiansand.

– Jeg fikk omsider tak i en blandet teatergruppe med fire stykker, ei jente og tre gutter. To av disse er etniske norske, de andre har pakistansk familiebakgrunn. Felles er at de alle er døve.

Trærnes tale

I Speech Less Evening er meningen å appellere til tilskuerens følelser, sier Hassan. I sketchene er det plass til samfunnskritikk, tromming, og historier med fokus på ansvar og frihet.

Et av segmentene heter ”Trær er våre venner”, og har fokus på vern av naturressursene.

– Jeg vil vise frem mangfoldet hos de døve, ved å fokusere på at de ikke skal skilles ut og båssettes som gruppe. Å ha en funksjonshemming gjør deg ikke annerledes eller mindre engasjert i samfunnet rundt deg, for eksempel i miljøtematikken. Vi er alle normale på vår måte og forskjeller blir i en slik setting uvesentlige.