Foto: Per Ludvig
Saloles bok Krysskulturelle barn og unge, ble nylig utgitt på Gyldendal forlag. Forfatteren sier hun ikke har noe ønske om å sette i gang en identitetsdebatt, men ønsker å utfordre trange og utdaterte forestillinger om normalitet og norskhet.
– Jeg synes definisjonsmakten skal være hos krysskulturelle barn og unge selv. De må i større grad enn i dag forstås på egne premisser enn utifra foreldrenes kultur eller morsmål. Desto flere som forstår dem og støtter deres rett til å ha tilhørighet til “både-og” istedet for å skulle passe inn i forhåndsbestemte kategorier, presentert av familie på den ene siden og storsamfunnet på den andre, jo bedre er det for barna selv og samfunnet som helhet.
Salole forteller at inspirasjonen bak boken var flerårig arbeid med aktuelle problemstillinger i krysskulturelle barn og unges liv.
En krysskulturell oppvekst gjelder flere enn man vanligvis tenker.
Vanligere enn før
I boken tar hun utgangspunkt i likhetstrekk mellom barn av innvandrere, flyktninger, etnisk norske barn som vokser opp i andre land, internasjonale adoptivbarn, og barn med foreldre fra ulike land og kulturer, særlig hva gjelder utfordringer og ikke minst ressurser.
– Jeg ville vise at en krysskulturell oppvekst gjelder flere enn man vanligvis tenker, og at dette fenomenet øker i takt med globalisering og teknologiutvikling, og dermed er høyaktuelt å kunne noe om når man lever og jobber i et flerkulturelt samfunn som Norge.
Salole mener at minoritetsbarn ofte blir fremstilt feil i offentligheten. Ferdigheter og styrker man utvikler gjennom en krysskulturell oppvekst underkommuniseres, mens utfordringer og problemer blåses opp.
