Lesing ut til folket

Vil ha litteraturen ut til folket: skuespilleren Veronica Salinas vil nå i ett år jobbe som litteraturformidler i foreningen Leser Søker Bok.
Foto: Britt Myhrvold/Leser Søker Bok
Fra før han hun laget barneplate, og spilt på teater. Nå går Veronica Salinas i en ettårsstilling hos Leser søker bok.

– Jeg ble oppringt av foreningen fordi de ville ha en som kunne hjelpe til i forhold til formidling av litteratur, sier argentinskfødte Salinas til utrop.no.

For å kunne kombinere med både teater, skriving og andre gjøremål takket hun ja til å jobbe 50 prosent.

– Stillingen går ut på å formidle litteratur, inspirere andre til å lese, samt skrive nye bøker. Jeg har begynt på en ny bildebok og har en konsulentsamtale til uken for en ungdomsprosjekt. jeg gleder meg til å bidra med alt det jeg kan, og til å gi ut nye historier.

Å lese handler om å holde vekk ekskluderingsmekanismene.

Hva synes du om dine nye kollegaer?

– Her er det mye kunnskap og kompetanse. Folk gjør en fantastisk jobb med tanke på at man bare er seks ansatte på 100 prosent og tre på deltid. Her jobber man hardt for at litteraturen skal være tilgjengelig for alle.

Litteratur til alle
I sine nettsider skriver foreningen at “målet er å styrke befolkningens leseevne og oppnå et reelt kulturelt demokrati”.

– Studier viser at en av tre voksne sliter med å få med seg innholdet i vanlig tekst. Vi ser det som et problem for den enkelte, og en stor utfordring for samfunnet, skriver man videre.

Salinas føler at Leser Søker Boks organisasjonsprofil passer hennes verdisyn.

– I dagens Norge har mer enn en million mennesker vanskeligheter med å lese vanlig tekst. Folk som har ADHD, folk med synsproblemet og lese- og skrivevansker. Jeg synes det er så verdifullt at Leser søker bok (LSB) aktivt medvirker til at det blir laget tilrettelagte bøker for disse leserne ved å gi støtte til forfattere, illustratører og forleggere.

Handler om å inkludere
Hvorfor er det så viktig at flest mulig inspireres til å lese?

– Å lese handler om å holde vekk ekskluderingsmekanismene. Ved å lese kan folk holde seg oppdatert, informert og utvikle kritisk tenkning. Jeg ser på dette som en folkeopplysnings- og demokratispørsmål. Så viktig er det for meg.

For henne er det viktig at andre nykommere får hjelp, slik hun fikk i møte det norske lesespråket.

– Selv om man snakker gebrokkent, eller ikke forstår norsk, så er man også et fullverdig menneske, med evne til å lære, avrunder Salinas.