Man kan se at innvandring på grunn av familiegjenforening har fått en utflating etter 2008, etter å ha hatt en sterk økning tidligere.
Foto: Statistikk SSB
I 2002 innførte Danmark 24-årsregelen for henteekteskap. 12 år senere er det ingen som vet om tiltaket har hatt ønsket effekt

Dansk modell i det blå

Den blåblå regjeringen ønsker å stramme inn innvandringsloven etter dansk modell. Hensikten er å motarbeide tvangsekteskap og beskytte velferdsstaten mot velferdsavhengige familieinnvandrere. Men vil tiltakene føre til disse resultatene? Utrop har undersøkt.

Utrop nr. 44/2013 (21.11.2013)

I Danmark har man siden 2002 hatt regler for innvandring som ligner mye på de forslagene Høyre og Frp i sin avtale med Venstre og KrF fremmer at de vil ha gjennomført. Det vil blant annet medføre at man må være 24 år for å gifte seg med en utenlandsk statsborger, og at inntektsgrensen for forsørgerevne økes ytterligere etter å ha blitt økt senest i 2010. Regelendringen møtte den gangen protester fra mange som følte seg urettmessig rammet.

Lite klare fakta
Innstramningene er et klart satsingområde for regjeringen, særlig Frp. Men verken Danmark eller Norge har forskning som viser at man reduserer antall tvangsekteskap, eller at arbeidsdeltagelsen øker over tid ved regelendringene. Den eneste forskningen i Norge er gjort av Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, hvor de i 2010 så på effekter av krav om forsørgelsesevne ved familiegjenforening. De fant at asylsøkere som fikk opphold og ønsket å hente familien til landet, gjorde en større innsats for å tjene penger og satte mindre krav til jobben enn tidligere på grunn av skjerpet krav til inntekt. Rapporten påpeker at insentivet svekkes av at også trygder inngår i lønnsgrunnlaget og at for noen grupper er det problematisk å få lønnet arbeid. Dermed kan de uansett ikke klare å oppfylle kravet og gir opp. Datagrunnlaget er likevel for tynt til at de kan konkludere på de langsiktige effektene, men tall fra SSB viser at innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet er forholdsvis jevn de siste årene. Deltakelsen økte med andre ord ikke etter innskjerpingen av inntektskravet. I dag må du kunne vise til 246 136 kroner i inntekt både i foregående skatteår og i fremtiden. 

I Danmark har man ingen åpent tilgjengelig statistikk over sysselsettingsgraden blant innvandrere. Men i en undersøkelse gjort av Danske SFI – Det nationale forskningscenter for velfærd, har de sett på effekten av landets familiegjenforeningspolitikk. På områdene utdannelse og arbeidsdeltakelse sier de at det er vanskelig å påvise en effekt av de nye reglene. Det har i en årrekke vært en generell økning av minoritetsungdom som utdanner seg, og de nye reglene i 2002 ser ikke ut til på ha hatt en særlig effekt på dette. Tilsvarende finner man at arbeidsdeltagelsen for unge med minoritetsbakgrunn stort sett er den samme som for gruppen av sammenlignbare dansker.

Resultater av innstramningene
I Norge stiller reglene for familiegjenforening krav til både den som bor i Norge og den som ønsker å komme til landet. Inntektskravet forutsetter at personen som bor i Norge kan forsørge den tilreisende. UDI skriver i sin virksomhetsrapport fra 2012 at det nye underholdskravet har ført til at innvilgelsesprosenten for familieinnvandringssøknader har gått ned fra 80 prosent i 2008 til 71 prosent i 2012. UDI mener det er vanskelig å si noe om hvilken betydning innstramningene har for de formålene bestemmelsene skal fylle, som å forhindre tvangsektekap. Det er nemlig ikke foretatt undersøkelser på dette enda. For øvrig er deres erfaring at endringene gjør det vanskeligere for brukerne å forstå reglene. Det samme ser de i Danmark.

Få endringer og usikker effekt

På den danske oversikten over innvandringsårsak ser man en reduksjon av familiegjenforeninger med ektefeller etter regelendringene 2002.
Foto: Danmarks Statistik
De danske forskerne har forsket på hva regelendringene har betydd for pardannelsesmønsteret blant etniske minoriteter. De har særlig sett på hvordan reglene om at man må være 24 år ved gjenforening, tilknytningskravet som innebærer at paret tilsammen må ha større tilknytning til Danmark enn til et annet land (og som Frp ønsker innført i Norge), og formodningsregelen om tvangsekteskap. Resultatene er en signifikant stigning i ekteskapsalderen for ikke-vestlige etter 2002. Før regelendringene var for eksempel 30 prosent av kvinner på 21 år gift mot 10 prosent etter regelendringene. Stigningen i ekteskapsalderen henger sammen med et stort fall i andelen unge som har fått bli familiegjenforent med en ektefelle. Stigningen i andelen av unge som gifter seg med en person bosatt i Danmark er derimot begrenset. Samtidig har det vært noe utvandring til Sverige, både av innfødte danske statsborgere og minoritetsungdom som har funnet seg en partner i utlandet som er yngre enn 24 år.

Den danske undersøkelsen viser at det er stor usikkerhet om regelendringene for familiegjenforening har gitt færre tvangsekteskap. De kvalitative intervjuene dokumenterer dog at særlig unge som er oppvokst i Danmark i stigende grad henvender sig til krisesentre hvis de står ovenfor problematikk omkring tvangsekteskap. Dette gjelder dog ikke for familiesammenførte kvinner, antagelig fordi informasjonsnivået er lavt og av frykt for å bli utvist.

Vil gjennomføre tiltak
Selv om det er lite fakta å vise til, ønsker regjeringen å gjennomføre tiltakene. Og KrF og Venstre har signert avtalen der dette stadfestes. Venstres sekretariatsleder på Stortinget, Ingvild Boe Hornburg, sier til Utrop at de ikke legger skjul på at partiet har liten tro på 24-årsregelen. Venstre mener likevel at det at de har fått gjennomslag for at regelen skal rammes inn med et liberalt skjønn, har minsket muligheten for at regelen brukes på alle som søker om familiegjenforening, men kun tas i bruk der det er reell mistanke om tvang. 

Regjeringen tror tiltakene vil virke
Senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Andreas Skjøld-Lorange sier at regjeringen mener at tvangsekteskap må bekjempes bredt, med en rekke ulike tiltak.

– En 24-årsgrense vil ikke kunne avverge alle tvangsekteskap, men den vil kunne avverge noen. Tvangsekteskap er et såpass alvorlig overgrep at vi mener et alderskrav bør innføres selv om det er ukjent hvor stort omfanget av tvangsekteskap som forhindres ved dette er, sier han.

Regjeringen mener at en økt aldersgrense vil innebære en større sannsynlighet for at partene har oppnådd en modenhet og selvstendighet som gjør dem bedre rustet til å hevde egne interesser på tvers av familiens vilje. 

– Det er verdt å merke seg at også representanter fra miljøer hvor tvangsekteskap forekommer, har uttalt at de har tro på at et forhøyet alderskrav kan virke, sier Skjøld-Lorange.