– Praktisk norskopplæring fungerer bedre

Offensiv satsing gjør innvandrerkvinner jobbklare

"Quo vadis"-deltaker Izaura og assisterende rektor Torild Löfwander med dagens bakst, på det nye kjøkkenet i Schouskvartalet.
Foto: Torunn Grymer
Etter over 20 år i slitne bygninger har “Quo Vadis?” omsider fått egne lokaler designet for dem i hjertet av Oslo. “Quo Vadis?” er et vekst- og produksjonssenter for innvandrere. 

Midt i Schouskvartalene på Grünerløkka i Oslo ligger et fire etasjer høyt nytt bygg. Et stilrent inngangsparti lokker oss inn i den moderne resepsjon som venter innenfor. Etter å ha flyttet fra ett slitent bygg til det neste syv ganger på 22 år er “Quo Vadis?” på plass i nye lokaler, sammen med med sentrumsavdelingen til Oslo Voksenopplæring. 

– Det betyr mye for kvinnene at kommunen viser at de satser på dem ved å gi oss nye lokaler, sier Torild Löfwander, assisterende rektor ved Oslo VO Rosenhof, avdeling Sentrum /”Quo Vadis?”.

Allsidig opplæring gir resultater
Den nye skolen har omtrent 670 elever, og omlag 60 av disse er hos “Quo Vadis?”, som jobber med kvalifisering av  kvinner med liten eller ingen skolebakgrunn og arbeidserfaring. Utgangspunktet er at alle har kvaliteter som kan være til nytte.

Elevene hos “Qvo Vadis?” syr egendesignede barneklær som selges i butikken i Trondhjemsveien 2.
Foto : Torunn Grymer

Kvinnene her kan ikke konkurrere ved å vise til høy utdannelse. Men de kan vise til at de er gode arbeidstakere.

Alle i “Quo Vadis?” har praksis i en bedrift. Vi møter Izaura, som har vært hos et vaskeri og ble tilbudt et vikariat der. 

Barneklær, sjal og filleryer er noe av det man finner i butikken til “Qvo Vadis?” i Trondhjemsveien 2.
Foto : Torunn Grymer

– Jeg håper å få et lengre vikariat snart, men er glad for all jobb jeg får, sier hun.

Før flyttingen hadde “Quo Vadis?” omtrent 35 deltakere per år. Av dem gikk mellom 12 og 14 kvinner ut i lønnet arbeid, og mellom tre og syv av dem tok videre skolegang. Mange av dem som har fått jobb, har fortsatt på kveldsskole.

Gode fasiliteter
I de nye lokalene finner man klasserom, gymsal, systue og skolekjøkken. Alle ansatte og elever er kvinner. Elevene kommer fra utallige land, og lærer enkel matematikk, IKT, samfunnsfag og norsk. I et eget butikklokale selges det kvinnene produserer av håndarbeid, og man kan spesialbestille filleryer. Skolens elevdrevne kantine driver catering og skal etter hvert holde åpent for publikum på dagtid. 

– Vi legger vekt på praktisk læring. Det er lettere å lære hva en saks heter om du må spørre etter den for å få klippet noe enn å kun lære ordet i et klasserom, sier Löfwander.

Det har blitt vanskeligere for kvinnene å få jobb på grunn av arbeidsinnvandring fra Europa, forteller Löfwander. Det er også en utfordring at kommunen har innført strengere krav til norskkunnskaper for kommunale jobber. Löfwander sier det er bra at det stilles krav, men da må folk få nok skolegang til å mestre disse. Hun mener dagens ordninger ikke dekker behovet for dem med lite eller ingen tidligere skolegang.

Arbeidssomme ansatte
Undervisningen og praksisen gir deltakerne norskkunnskaper og arbeidserfaring. Med dette kommer forståelsen som kreves for å komme ut i jobb.

– Kvinnene her kan ikke konkurrere ved å vise til høy utdannelse. Men de kan vise til at de er gode arbeidstakere. Det “Quo Vadis”-damene kjent for å være! sier Löfwander.