Verdighet i fokus

 
Foto: Koubang M Enyam
I boka Avstandsforhold settes verdighet i fokus. Flere tekster er satt sammen for å gi leseren en evne til å reflektere over de prøvene en bidragsyter utsettes for i giver-rollen; Vil man klare å se det hjelpetrengende mennesket som en likeverdig person?

Kåre Eriksen, Dignis kommunikasjonsrådgiver, og Hans Ivar Stordal samlet tekster som tilsammen danner den røde tråden om den iboende verdien i mennesket; verdighet. Boka gis ut av Digni i forbindelse med 30-års jubileet sitt. Jubileumsboka, som ikke likner en vanlig jubileumsbok, heter Avstandsforhold. Det er en samling av essays, portretter og fortellinger av skribentene Thomas Hylland Eriksen, Erik Solheim, Ellen Merete W. Finnseth, Eyvind Skeie, Sunniva Gylver, Geir Gulliksen med flere. Boken publiseres av Luther forlag.

Boka viser at verdighet ikke bare er en rettighet, men at det også er en plikt. Den viser at det handler om å være et menneske. I en relasjon mellom mennesker i Sør som mottar bistand fra givere i Nord – hvem sine menneskers verdighet skal man ta utgangspunkt i? Det er problematikken i boka.

Menneskets iboende verdighet er uttrykkelig fastslått i Verdenserklæringens artikkel 1. Her heter det at: “Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter.” Ifølge Jørn Lemviks artikkel er verdighet noe du selv erverver ved å gi en annen en bedre tilværelse. “Hvis arbeidet vårt fører til at folk retter ryggen, opplever at de har verdi og gjør at de kan gjøre noe med sin egen fremtid, så har vi gjort noe riktig”, skriver han i artikkelen Et verdig utviklingsarbeid. Han innleder artikkelen med å si at verdighet er en opplevelse, og problematiserer hvorvidt denne utviklingsformen kan måles når denne faktoren ikke fører til økonomisk vekst.

Lemvik lærer leseren, enten det er en enkeltperson eller en organisasjon, å tenke nytt og annerledes om bistandsarbeid. “Hva om vi tok utgangspunktet i det som finnes, i stedet for det som mangler?” Dette kan man innstille seg til ved å tenke: “Jeg er faktisk like mye verdt som deg” mens man ser en annen person inn i øynene.

Smitter selvtilliten
Minoriteten parkari i Pakistan mangler flere rettigheter i landet. Identiteten deres påvirker deres sosiale og økonomiske status. De får ikke lov til å gå på skole, de blir ikke helse sjekket, de har ingen arbeids- eller stemmerettigheter. Det kommer frem under foredraget av Poonam Paschal, direktør i PCDP (Parkari Community Development Program) i Pakistan.

– Fordi minoritetsgruppen ikke har en mulighet til å ta avgjørelser over egne liv påvirker dette deres selv-perspektiv. Verdigheten deres forsvinner og det smitter over på selvtilliten deres, sier Paschal.

PCPD-direktøren forteller om opplevelsen hans av flere av de eldre parkari-minoriteter, da PCDP startet voksen-utdanning.

– “Jeg er for gammel til å lære å lese, og selv om jeg lærte meg å lese – hva skulle jeg kunne bruke det til?” De mente de var for gamle til å brukes ressurser på. På denne måten blir manglende selvtillit hos bidragsmottakerne enda et hinder for selvutfoldelse, selvutvikling og samfunnsutvikling, sier Paschal.

Sangen fra katakombene
Det finnes flere minoriteter i hele verden. I nabolandet Tyrkia blir syriakiske munker og nonner fratatt sine rettigheter. Zakay Aydin, Yohannes Kurt og Jon Geir Dittmann avslutter arrangementet med en samtale om prosjektet “Sangen fra katakombene”. Sangen handler om Europa, urfolket syriakiske eller arameere og deres rettigheter. Stikkordene i sangteksten er folkemord, folkeforfølgelse og ikke minst nasjonal tilhørighet.

Det er munker fra den syriakiske kirken i Tyrkia, som synger sangene i CD-en sammen med SKRUK-koret. Låtene fra CD-en ble sunget under konserten i kulturkirken Jakob. Konserten var en del og det siste av arrangementene i Oslo World Music Festival 2013.