Folk med bakgrunn fra muslimske land har svært ulike meninger og ståsteder.
Foto: Fanney Antonsdottir

Viktig å vite hvor vi har moské-miljøene

Vi trenger å vite hvor vi har hvem: Ulike moské-miljøer, ideologier menigheter bygger på, finansieringskilder, talspersoner, muslimer på gata, osv. Derfor er det godt å vite hvor vi har Krekar.

Utrop nr. 10/2015 (05.03.2015)

Vi har visst det hele tiden. Han har hevdet det samme tidligere i retten i mediene både i Norge og i utlandet. Likevel var det tydelige standpunkter han fremførte på Dagsrevyen: Det er lov ifølge islam å drepe den som krenker hans profet. Krekar forteller altså om sin tolkning av Koranen. Ikke at han gir noen tillatelse til å drepe.

La det ikke være tvil: Koranen kan tolkes på mange måter, og de tolkninger som aksepterer drap på homofile, drap på vantro, drap på den som krenker profeten osv, eksisterer og blir bekreftet av Krekar. Men at de eksisterer, betyr ikke at muslimer etterlever disse. Også i Bibelen finnes det sitater som er problematiske og som ikke er forenelig med norsk lov. Men man han lært å se bort fra dem, overser, og heller legger vekt på andre verdier som f eks nestekjærlighet.

Flesteparten tar avstand
Det positive med Krekars framtreden er at vi nå enda tydeligere kan sette ansikt på noen av de holdningene vi identifiserer blant mindre grupper. At vi har navn og anikter å forholde oss til, betyr at mulla Krekar, Arfan Bhatti og Ubaidullah Hussein klart kan identifiseres som representanter for marginale grupper med få tilhengere. Nei, de representerer verken islam eller muslimer og flesteparten av muslimer tar avstand fra dem. Det er imidlertid ikke en enkel oppgave. Muslimer selv har et stort ansvar for å motvirke ekstreme holdninger og radikalisering.

Saudi-Arabia, land i Emiratene og Kuwait er blant landene som gir støtte til å bygge moskeer, religiøse sentre, koranskoler osv i vestlige land. Det betyr at krefter utenfor Europa setter premissene for hvem som er imam, hvem som er styreleder og hvilke ideologier moskeen skal følge. Østerrike har nylig valgt å forby ekstern finansiering av religiøse aktiviteter. Det er nok problematisk at loven bare gjelder muslimer, men forøvrig er Østerrike på riktig vei. Enkelte land i Midtøsten med mye penger har direkte eller indirekte støttet grupper som i dag knyttes til terror.

Fokus på demokrati
Det er samtidig viktig å ikke kompromisse med de demokratiske prinsippene det norske samfunnet er bygget på. Religionsfrihet er ett av disse prinsippene. Det er først når vold knyttes til religion at slike tolkninger bryter med norsk lov. Derfor er det betenkelig når Per Sandberg i en kronikk skriver at “vi må avvise bønnerom og organisert bønn på skolens område, da dette gir de bokstavtro makt”.

Derimot er han på riktig vei når han vil hindre Saudi-Arabia og “andre islamske diktaturer fra å spre sine islamtolkninger i Norge og Europa.” Pengestrømmer fra de samme vil han også stoppe.

Spørsmålet er hva neste steg blir. Hva skal politikere gjøre, muslimer, Islamsk Råd Norge og myndighetene gjøre nå?

De lærde, spesielt de moderate, kan bidra med å modernisere tolkningen av Koranen. Moderate muslimer kan jobbe enda hardere for å komme med markeringer, innlegg og synspunkter for å balansere bildet av muslimene. Fredens ring er et meget godt eksempel på et slikt tiltak. Myndigheter kan bli enda mer proaktive overfor muslimske menigheter, men samtidig ikke stille med grunnleggende mistillit. Vi trenger mer dialog, mer forståelse for demokrati og større fokus på felles verdigrunnlag som identitetsmarkør.