Foto: Claudio Castello

Uenighet om krenkelser

– Satire må rettes mot alle grupper, mente avisredaktør. – En Muhammed-karikatur kan misbrukes av både islamister og høyreekstremister, var tonen fra kunstanmelder.

Utrop nr. 14/2015 (01.04.2015)

Tidligere i vinter ble et karikaturseminar arrangert i Drammen Teater av organiasjonen Universal Tolerance (UTO). Flere tegnere fra ulike land deltok, og holdt foredrag om ytringsfrihet.

En rekke akademikere, forskere, journalister og tegnere vil være tilstede for å si nei til terrorisme og vold, og for å diskutere ytringsfrihet og ytringsansvar.

Som del av arrangementet holdt man en debatt, hvor man stilte seg spørsmålene: hvordan skape større forståelse for satire- og karikaturkunsten, og hvordan håndtere spenningen mellom ytringsfrihet og religiøse «krenkelser»?

I etterkant av terrorangrepene i Paris og København skapte kunstanmelder Kjetil Røed debatt med sin kronikk i Aftenposten, hvor han argumenterte for at man må tørre å ikke være Charlie.

– Terror må ikke forhindre at vi tar et skritt tilbake og tenker oss om. Særlig bør vi ha et blikk på agendaene som skjuler seg bak den polerte konsus som har preget dagene etter angrepet. Jeg forsvarer ikke de som kommer med trusler eller vold, men foreslår at vi bør låne øre til vanlige muslimer som føler seg tråkket på av tegningene, skrev han blant annet.

– Tar alle
Redaktør i avisen Dagen, Vedbjørn Selbekk, argumenterte på sin side at et blad som Charlie Hebdo kan unnskylde seg med at den "går løs på alle".

– Her går man ikke bare etter en etnisk, religiøs eller politisk gruppe, som muslimer, men etter alle. Charlie Hebdo har også satire som språk. Å sammenligne bladet med satirebladet fra nazi-tiden som Stürmer holder ikke mål, mente han.

Stereotypi som virkemiddel
Avistegner Per Elvestuen hevdet på sin side at alle har rett til å bli krenket, såret og fornærmet, samtidig som man også har et ansvar for sin egen reaksjon.

– Hvis man vil spørre seg hvor grensen for ytringsfriheten går, så går det på reaksjonen. Og ikke minst ved trusler og vold.

Som svar til Røeds innspill om at tegninger som stereotypifiserende sa han:

– Karikaturtegningen er avhengig av rask respons. Leseren må få med seg budskapet med en gang, og derfor vil man bruke stereotypen som virkemiddel. Stereotyper trenger heller ikke å være helt negative: et god eksempel er nordmannen med nissehatt og nikkers, som ofte karikeres på denne måten. En kan altså velge å bli eller ikke bli krenket av stereotypene.

For å forsvare sitt syn påpekte Røed at en Muhammed-karikatur er ikke bare en tegning.

– Situasjonen er kanskje mer komplekst enn satirikere og karikaturtegnere på den ene siden, og jihadister på den andre. En ytring er ikke bare en ytring. For en tegning av Muhammed kan også misbrukes av ekstreme islamister nettopp for å fremme konflikt. Og en karikatur i Charlie Hebdo kan også misbrukes av høyreekstreme på samme måte, uttalte han.