Tøyen Utegalleri har verker fra internasjonalt og nasjonalt kjente kunstnere

Indre by får nytt ytre

Dette verket ble laget på fire dager. Kunstneren, Aryz, gjorde alt selv, blandet farger og malte med rulle og pensel. Han har bakgrunn fra kunstakademi, men også grafittikunst og utendørskunst, forteller Viktor Gjengaar, som er ansvarlig for utendørskunst i Områdeløft Tøyen. Aryz er født i Barcelona og har tross sin unge alder allerede fått en navn innen internasjonal gatekunst
Foto: Are Vogt Moum
Sakte, men sikkert omformes og dekoreres fasader, vegger og murer i indre deler av Oslo Øst. 

– I 1899 krasjet boligmarkedet i Oslo. Der det skulle komme nye bygårder, ble det ikke bygget noe. Det er grunnen til at vi har drøssevis av store endevegger i Oslo den dag i dag. Sånn sett ligger det godt til rette for utendørs kunst her i byen, sier Viktor Gjengaar. 

Gjengaar, som kaller seg utendørskurator for Tøyen Utegalleri, har lagt til rette for og selv laget kunstverk utendørs i Oslo siden 2011. I 2012 startet han Foreningen for Urban samtidskunst.

– Jeg har alltid vært interessert i hvordan urbane omgivelser kan formes og forandres. Ser jeg en fasade, eller en annen flate, vil jeg gjerne gjøre noe med den, forteller han. 

En av begrunnelsene for å få med Utegalleriet var at Munchmuseet skal flyttes fra Tøyen.

Inn i varmen
Det som først var en hobby og del av urban undergrunnskultur som han hadde fått innblikk i gjennom sine åtte år i Paris, har nå blitt en del av Områdeløft Tøyen. Det er en statlig-kommunal satsing for å “bedre levekårene for folk på Tøyen etter modell fra Oslo Sør- og Groruddalssatsingen”, som det heter på områdeløftets hjemmeside.

– Jeg ble ansatt i en 50 prosent stilling fra januar. Med stillingen følger også penger til å bestille kunst. Så det betyr at det kommer flere prosjekter i tiden framover, forteller utendørskurator Gjengaar.

I begynnelsen gikk ikke ting like lett. 

– Oslo har vært en vanskelig by å jobbe i for gatekunstnere. Det er veldig omstendelig å få tilllatelse til å oppføre noe. I en by som Drammen, for eksempel, er det nok med tillatelse fra eieren, mens her i byen må man søke om tillatelse fra et kommunalt kontor. Dette tok vi tak i da vi startet, og vi har nå en god dialog med myndighetene i Oslo. Det har ført til at søknadsprosessen har blitt mer strømlinjeformet. Tidligere var det nokså uklart hva som skulle til for å få en tillatelse, hevder han. 

Som kunstner er Gjengaar selvlært, det er noe han driver med ved siden av regnskapsfirmaet han driver. 

– Jeg har en master i International Business. Kunnskaper om kunst har jeg lest meg til på fritiden, forteller utendørskuratoren. 

Munch ut, Utegalleri inn
Hanne Marie Sønstegaard er prosjektleder i Områdeløft Tøyen. Hun forteller at det var lokalpolitikerne som bestemte at Tøyen Utegalleri skulle bli innlemmet i områdeløftet. 

– En av begrunnelsene for å få med Utegalleriet var at Munchmuseet skal flyttes fra Tøyen. Dermed var det viktig å få inn et kunstprosjekt, forklarer Søstegaard. Hun minner om at selve utgangspunktet for områdeløftet var et kompromiss mellom de politiske partiene som resulterte i at man ble enige om flytting av Munchmuseet. Til gjengjeld fikk bydelen penger til ekstraordinære tiltak for å bedre levekårene. 

– Overordnet er målet med områdeløftet, å forbedre det fysiske og sosiale miljøet i bydelen, forteller hun.

Planen er å sette av rundt én million kroner til Utegalleriet hvert år. Alle prosjekter i løftet vurderes imidlertid fra år til år, og avgjørelsen om de skal videreføres, tas politisk, forklarer hun. 

– Vi håper å få lagt av et vedlikeholdsfond til Utegalleriet slik at dette kan vare i mange år fremover, sier hun. 

FAKTA: Områdeløft Tøyen

Tøyen får i perioden 2014-2018 tilført rundt 40 millioner kroner hvert år til forbedring av det fysiske og sosiale miljøet (halvparten kommer fra staten, den andre halvparten fra kommunen)

Rundt 20 prosjekter i bydelens virksomhet får ekstra midler

Områdeløftet koordineres av et kontor med fem ansatte, hvorav én ansatt jobber med Utegalleriet