Billigere trening for barn

Kroppen trenger å bevege seg. Det tar stadig flere konsekvensen av. Nylig meldte Helsedirektoratet at andelen som oppfyller myndighetenes anbefaling for voksne om 30 minutters moderat aktivitet økt med fire prosentpoeng. Dette er gode nyheter. Men de sosiale forskjellene er fremdeles tydelige, viser Helsedirektoratets tall. Blant lavt utdannede menn er det halvparten så mange som […]

Kroppen trenger å bevege seg. Det tar stadig flere konsekvensen av. Nylig meldte Helsedirektoratet at andelen som oppfyller myndighetenes anbefaling for voksne om 30 minutters moderat aktivitet økt med fire prosentpoeng.

Dette er gode nyheter. Men de sosiale forskjellene er fremdeles tydelige, viser Helsedirektoratets tall. Blant lavt utdannede menn er det halvparten så mange som rører nok på seg som blant menn med høy utdanning. Minst like bekymringsfull er forskjellen mellom aldersgruppene. Unge voksne skårer lavt i Helsedirektoratets undersøkelse.

Hva kan gjøres for at flere skal bevege seg mer? Et åpenbart svar er å få flere til å starte tidlig. I dette nummeret skriver Utrop om prosjektet Aktiv Ferie & Fritid som holder til på Stovner. I forrige nummer skrev vi om Allidrettsskolen på Furuset. Begge disse initiativene følger prinsippet om å gjøre fysisk aktivitet tilgjengelig for alle ved å senke prisen. Nylig har lokale krefter på Tøyen, i samarbeid med Tøyen skole og bydelen, staret idrettslag etter samme prinsipp: Åpent for alle og så å si gratis å delta. Utrop mener at dette er veien å gå.

Ett viktig tiltak er å få mer fysisk aktivitet inn i skolen.

Fritidsaktiviteter og trening for unge har blitt mer kommersialisert de senere år. Selv om det fremdeles gjøres svært mye godt frivillig arbeid og dugnadsånden er sterk i mange lokale idrettslag, er det blitt for dyrt for mange familier å sende barna på trening. Det kan koste så mye som 4-5000 kroner i året å ha ett barn på én aktivitet hvis man regner med utstyr og reiser, og sjelden mindre enn 2-3000 kroner. Bærum Budstikke gjorde i fjor en interessant gjennomgang som viser at vinteridretter er ekstra dyre, med skøyter nederst (16.000 kroner i året) og alpint øverst (84.000 kroner i året). Samtidig vet vi at barn med innvandrerbakgrunn utgjør 12 prosent av barna i Norge, men 50,2 prosent av alle fattige barn. Derfor er tiltak som de på Stovner, Furuset og Tøyen så viktige.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter betydelige tilskuddsmidler mot barnefattigdom (137,5 millioner kroner i 2015), men det er ikke spesifisert i retningslinjene at man har satt av egne midler til trening/fysisk aktivitet. Det er med andre ord avhengig av hvem som søker hva pengene går til. Furuset Allidrettsskole får finansieringen sin delvis fra telefoniselskapet MyCall, mens Aktiv Ferie og Fritid er avhengig av prosjektstøtte fra departementet (BLD). Utrop mener ett viktig tiltak er å få mer fysisk aktivitet inn i skolen. Helsedirektoratets egen gjennomgang av relevant forskning viser at såkalte “skolebaserte intervensjoner” for mer fysisk aktivitet kan ha god effekt i skoletiden, men det er uklart om de gir noen effekt på livsstilen utenom skoletiden (s. 42-43). Derfor mener Utrop staten i tillegg må sette av flere penger til gratis og billig trening og fritidstilbud for barn og unge, gjerne øremerket til familier med lav inntekt. Inntektsgradering av betaling for SFO/AKS finnes allerede i dag, så dette bør være mulig å gjøre noe med også i idretten, f eks gjennom de nevnte midlene som Bufdir har til rådighet.