Diplomaten – del 2

Afrika har over 60 prosent av all dyrkbar mark i verden. I romanen "Diplomaten", som Utrop trykker utdrag av her, spekulerer forfatteren i hva som kan skje når verdens rike land, blant dem Norge, får øynene opp for profittmulighetene dette gir
Foto: Neil Palmer/CIAT
På slutten av sitt første år som ambassadør kunne Geraldo se en klar strategisk endring. Enkelte vil hevde at man stod i et paradigmeskifte i synet på forholdet mellom Afrika og Europa. 
Francis Stevens George
Latest posts by Francis Stevens George (see all)

Tegnene hadde vært der flere år, men i løpet av de siste tolv månedene var det skjedd noe som kunne minne om et lite jordskjelv i holdningene.

Denne strategiske endringen, eller paradigmeskiftet, som man kan kalle det, påvirket også Norge og landets relasjoner og syn på Afrika. Ambassadøren var veldig bevisst på at manifestasjoner av disse endringene måtte bli anerkjent og tatt opp i de strategiske målene for hans oppdrag i Norge.
Europa var i økonomiske vanskeligheter og sikkerhetsspørsmål skapte fare for krig. 

For et år siden annekterte Russland Krimhalvøya, og har etter det startet en politikk som tar sikte på å destabilisere Ukraina og store deler av de baltiske statene.

Foto : Amazon

Å se på 54 land som ett marked er svært attraktivt for Norge.

Norge ble et ganske annet land. De fleste av analysene han hadde lest om landet årene før, var nå blitt revidert.

Som et resultat av dette spurte han både sin politiske og økonomiske rådgiver om et nytt strategi-notat, et Strategic Briefing Paper – SBP. Han ville ha den politiske oppsummeringen veldig kort, og en mer fyldig rapport om økonomien.

Politisk notat:
Partiet som sitter med makten i regjering er The Natives. The Natives er et høyrevridd, populistisk parti. De følger en nyliberalistisk økonomisk politikk, reduksjon av staten, individualisme og en stram innvandringspolitikk. The Natives vant siste valg på løftet om å beholde velferdsstaten, men med et fokus på velferdssjåvinisme.

Til tross for fallet i oljeprisen tror de oljefondet ville sikre velstand. The Natives vil bruke oljefondet til å finansiere sine valgløfter. Men med lave oljepriser på bunnen, og sikkerhetsspørsmål rundt Russlands aktiviteter er det krise for hele landet. Arbeidsledigheten i tradisjonelle sektorer har forsterket denne følelsen av krise.

Gitt den nåværende krisen, er det flere politiske alternativer på bordet. Ett alternativ er å bli med i EU. Men, mange i partiet mener at dette ikke er et levedyktig alternativ. Spørsmålet om innvandring og erfaringene til land som Storbritannia styrker denne posisjonen.

Det var en mye større debatt som pågikk, som rettet blikket mot Asia, Latin-Amerika og Afrika som mulige nye økonomiske partnere. The Natives støtter en omdefinering av Norges handels- og investeringsrelasjoner med Afrika. Partiet støtter en betydelig reduksjon av bistand, og ønsker et økt forretningsfokus. De relevante myndigheter har uttalt seg mye om dette i pressen nylig. Politiske notater som signalerer denne forestående endringen i fokuset på Afrika-politikk har blitt publisert.

Forholdet til USA er fortsatt solid innen internasjonale relasjoner.

Partiet står overfor noen vanskelige innenlandske problemer som kan true dets overlevelse i embetet. Partiet er avhengig av støtte fra to mindre partier for å få igjennom sin lovgivning i parlamentet. Hver eneste lovendring har nå blitt gjenstand for strid.

Økonomisk oppsummering:
Norge økonomiske struktur er svært avhengig av oljen, noe som betyr at landet er svært sårbar for svingninger i etterspørselen og dermed prisen på olje.

Mesteparten av Norges investering i menneskelig kapital har primært vært innen petroleumsrelatert industri. Post-oljealder-æraen gir stor grunn til bekymring og debatt blant politikere, industriledere, fagforeninger og finansmiljøet. I forrige uke advarte faktisk Sentralbanksjefen i sin årlige analyse politikerne om ikke å bruke penger fra Oljefondet.

Det ble bemerket at selv i de mest ambisiøse projeksjonene, vil Norge fortsatt være et lite land i forhold til antall innbyggere. Norske bedrifter med innovasjoner vil trenge større markeder med en voksende middelklasse og disponibel inntekt.

Afrika oppfyller disse kriteriene. 350 millioner afrikanere ble en del av middelklassen i 2014. I 2017 vil ytterligere 30 millioner kunne legges til. Ekspertenes prognose antar en økning på ytterligere 100 millioner innen 2024, totalt vil det utgjøre 450 millioner mennesker.

Fremtiden ligger i Afrika. Fremtidens tall for 2021 vil være følgende:
• Nåværende BNP = $ 1700000000000 
• Fremtidens BNP = $ 2700000000000
• Nåværende kombinert forbruk = $ 870 000 000 000
• Fremtidig kombinert forbruk = $ 870 000 000 000
• Foreløpig: Afrika har 65 % av verdens totale dyrkbare jord
• 50 byer med mer enn 1 million mennesker
• Innen 2020 vil 128 millioner afrikanere ha skjønnsmessig inntekt. Et så høyt antall er et signal om velstand.

Å se på 54 land som ett marked er svært attraktivt for Norge. Befolkningen er på 1 milliard mennesker, halvparten av dem blant den nylig fremvoksende middelklasse med kjøpekraft dobbelt så stort som hele den norske økonomien. Nigeria alene er større enn Norge. Bare én by alene, Lagos, har en kjøpekraft tilsvarende 1/3 av hele den norske økonomi.

For ti år siden, var EU-regionen den største økonomien. I dag er det de 54 landene som utgjør Den afrikanske unionen som er den største.

Byer som Kinshasa og Lagos vil bli megabyer i løpet av de neste 15 årene. Disse er ikke de eneste mulighetene … Johannesburg, Accra, Abidjan, Luanda, Nairobi, Kampala, Kairo, Cape Town, Addis Abeba og Freetown er alle potensielle markeder.

Det vil være av stor interesse for Norge å se mot disse markedene for fremtidige vekstmuligheter. Muligheter i flere sektorer; energi, konsumvarer, finanssektoren og ikke minst oljesektoren.

Oljesektoren har faktisk noen umiddelbare muligheter: Jubilee-feltet i Ghana og Kingfisher-feltet i Uganda, Kenyas Rift valley og Etiopias Ogaden-basseng, for ikke å nevne Madagaskar, er potensielt betydelige produsenter av ukonvensjonell olje.

Fakta: 

Francis Stevens George (f. 1965) er konsulent og forfatter. Han har skrevet flere romaner om forholdet mellom Norge og Afrika og én fagbok om forholdet mellom Kina og Afrika.

George vokste opp i Sierra Leone, men dro tidlig til England for å studere, først på kostskole og senere økonomi og internasjonal politikk ved London School of Economics.  I 1991 kom han til Norge. Her har han jobbet som konsulent for større og mindre firmaer innenfor faget økonomi.

Utrop trykker fem utdrag av hans nyeste roman, Diplomaten, i dette og tre påfølgende nummer. Første del sto på trykk i forrige nummer. Slik presenteres boken på Amazon: “Vi befinner oss to år inn i fremtiden og Norges nasjonale sikkerhet og økonomiske fremtid står på spill. Den aller første ambassadøren for Den afrikanske føderasjonen er hovedpersonen i en historie der Norge satser på sikre sin økonomiske fremtid gjennom store investeringer i Afrika”.