– Institusjonene gjør ikke en god jobb

Cliff Musasche er regissør og kunstneriske ledere i Nordic Black Theatre. Han syns det mangler rollemodeller med annen etnisk bakgrunn.
– Flere mennesker med flerkulturell bakgrunn må inn i korridorene, i styrer og administrasjon, mener den erfarne regissøren og kunsteriske lederen på Nordic Black Theatre, Cliff Moustache.

I skrivende stund er Moustache i full gang med å sette opp en forestilling på Den Norske Operaen om livet til Mohammed Ali. Her blir man kjent med sportslegenden, rettighetsforkjemperen og popikonet Muhammad Ali gjennom en sprudlende collage av teater, fortelling, musikk og dans.

For femte gang åpner operaen dørene for Nordic Black Theatre. Denne gangen for forestillingen “Great as I am”, som forteller historien om Ali som det talerør han ble for mange stemmeløse i USA og verden rundt.

Moustache har regissert stykket. 

Det har gått bra for meg, jeg har fått jobbet, men jeg føler ofte at jeg er alene, og det er ikke sunt.

Cliff Moustache er et lite stykke lokal teaterhistorie i Oslo. Han har sittet som medlem i Norsk Kulturråd, undervist på Statens Teaterhøgskole og er aktiv i Hedda-komiteen.

– Det har gått bra for meg, jeg har fått jobbet, men jeg føler ofte at jeg er alene, og det er ikke sunt, det må finnes plass til andre enn meg, jeg vet at det finnes kompetanse der ute, fordi jeg har trent opp mye av den selv, sier han.

Cliff er oppvokst på Seychellene og kom til Norge på 80-tallet med en drøm om å skape teater.

– Men hvis Cliff Moustache er overalt og får alle jobbene, da gjør institusjonene ikke en særlig god jobb, for hva vil skje når jeg forsvinner? spør han retorisk.

– Vi som jobber, vet at det finnes unge mennesker som vil opp på scenene, som vil velge kunsten, men som har det vanskelig fordi familien sier at de ikke kan få jobb, skolene sier at de ikke kan få jobb, samfunnet viser dem ikke noen veier å gå. De blir stengt ute allerede før de begynner.

Han fortsetter:

– Når ungdommene bare ser et fåtall som representerer dem i dag, hvordan skal de føle en tilknytning til scenen da?