Hva er typisk norsk?

Maria de la Cruz Gutierrez (24) fra Spania jobber som frivillig på Haraldsheim ungdomsherberge i Oslo
Foto: Leila Feratovic
Nordmenn elsker å prate om seg selv og hva som er den norske væremåten. Men hvordan ser vi nordmenn ut utenfra? Og hva mener forskerne? 

I boka “Jakten på den norske lykken” fra 2008 gir samfunnsforsker Ottar Hellevik (72) en omfattende oversikt over verdiene som dominerer blant nordmenn.

Vi er for likestilling (82 prosent), har stor respekt for loven (76 prosent), er sekulære (74 prosent) og positive til tekonologi og nyvinninger (72 prosent). På den annen side er vi mer idealistiske enn materialistiske (71 prosent) og synes status er lite viktig (70 prosent). Dessuten skårer vi høyt på patriotisme, rurale verdier, trygghet, likhet og fornuft (i den rekkefølgen). 

I boka har Hellevik også med flere andre verdier, og da alltid i parvise motsetninger, f eks frigjorthet vs puritanisme, konformitet vs individualitet osv. Hans ambisjon er å gi et dekkende bilde av de viktigste verdiene i Norge. 

En stor del av jobben til Ben Jackson på United World College Red Cross Nordic (UWCRN) foregår utendørs. Han er med og organiserer utflukter og friluftsaktiviter som ski, klatring, padling osv. UWCRN ligger i Sogn og Fjordane. Nordmenn kan være litt reserverte og byråkratiske, synes han.
Foto : Privat

En klar forskjell i forhold til Sør- og Øst-Europa er lavere religiøsitet og større toleranse for homofile i Norge.

Mindre materialistiske 
Vi tar kontakt med Hellevik, en grand old man på dette forskningsfeltet, for å høre i hvilken grad norske verdier skiller seg fra verdiene i andre europeiske land.

Ottar Hellevik er professor emeritus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiO). Han har forsket på nordmenns verdier og holdninger siden 1985.
Foto : UiO

– Finnes det et sett med verdier som er typisk norske? 

Thomas Hylland Eriksen har skrevet bøkene “Typisk norsk” (1993) og Storeulvsyndromet (2008) om norsk kultur og væremåte.
Foto : Wikimedia Commons

– Undersøkelser som European Social Survey og World Values Survey gjør det mulig å sammenligne land. Inntrykket er at Norge skiller seg lite fra våre naboland og andre små, overveiende protestantiske land i Europa, som Nederland og Sveits. En klar forskjell i forhold til Sør- og Øst-Europa er lavere religiøsitet og større toleranse for homofile i Norge. 

Gergö Popa (i hvit hatt) er frivillig hos teateret Stella Polaris. – Det største opplevelsen var da vi hadde en forestilling med vikingdanser og vikingsang, samtidig som frivillige fra 20 europeiske land hadde tatt med seg sine danser og folkekunst inn i forestillingen. Det var sterkt, forteller han.
Foto : Arthur Pardo

– Har verdiene våre endret seg de siste årene? 

– Det er noen verdier som har hatt et omslag fra en materialistisk tendens på nittitallet til en idealistisk tendens i de senere årene. 

– Hva kan være årsakene til disse endringene? 

– Det er et vanskelig spørsmål. Trolig er velstandsveksten viktig. En kan spekulere på om flere etter hvert har nådd et metningspunkt med avtakende utbytte for tilfredshet med tilværelsen og lykkefølelse av anskaffelser og forbruk. 

Ærlighet og nøysomhet
Vel og bra. Men hva ligger bak de verdiene vi har? Hvordan har vi fått dem? En forsker som har gått i dybden når det gjelder norske verdier og den norske væremåten, og kanskje kan sitte med noen svar, er Thomas Hylland Eriksen. Han har skrevet underholdende om de mange mytene knyttet til det norske i boka “Typisk norsk” (1993).  

– Har den norske kulturen forandret seg mye siden du ga ut “Typisk norsk” i 1993? 

– Kulturen er alltid i endring, men mye er nok ganske likt som for 23 år siden. Noen verdier, som vi gjerne kan kalle protestantiske, henger veldig i; ærlighet, nøysomhet og likhet er gode eksempler. Noe av det som har forandret seg mest, er holdningen til mangfold. Etnisk, men ikke minst seksuelt mangfold, har folk et mye mer avslappet forhold til i dag. 

– Er det en sammenheng mellom verdier og væremåte?

– Det kan nok stemme at vi i mindre grad enn en del andre land har utviklet den storbykulturen, den kulturelle grammatikken, som skal til for å manøvrere smidig i en urban virkelighet der du stadig møter nye mennesker. Det er én forklaring på at innvandrere kan synes det er vanskelig å bli kjent med nordmenn. 

Se motsatt side for tre unge menneskers møte med norsk kultur og samfunn og hva de tenker om å bli kjent med nordmenn.  

Imponerende natur, snille mennesker
Gergö Popa (19) har bodd i Sandefjord siden sommeren 2015. Han er frivillig gjennom European Volutary Service (EVS, se faktaboks) hos teateret Stella Polaris, et «gjøglerteater» med forestillinger fra fargerike epoker i fortiden. Popa kommer fra en landsby med bare 200 innbyggere i det sørlige Ungarn. 

– Hvordan var det å komme til Sandefjord?

– Det første som slo meg, var hvor grønt det er overalt. Naturen er i byen. Det var imponerende. Jeg gikk på videregående 20 mil fra landsbyen min i Ungarn, men selv om den byen der skolen lå, bare hadde 4000 innbyggere, var det ikke noe natur å snakke om i nærheten.

Også folkene i Sandefjord virker harmoniske, mener Popa.

– De fleste er avslappet, smiler og er i godt humør. Det virker ikke som de har så mange problemer eller bekymringer.

– Har du lagt merke til noen kulturforskjeller mellom Norge og Ungarn?

– Folk her er nok mer private. Hvis du spør dem hvordan det går, sier de «bra» nesten uansett. Det er nok fordi de helst snakker om problemene sine innad i familien, mener Popa.

Høy levestandard, bra for kvinner
Maria de la Cruz Gutierrez (24) kommer fra det lille stedet Villa nueva de los Infantes i Spania. Siden hun gikk ut av gymnaset, har hun reist mye. Hun studerte journalistikk i Valencia, har vært i Frankrike med Erasmus-programmet og reist rundt i Sør-Amerika et år. 

De siste sju-åtte månedene har hun jobbet som frivillig gjennom EVS på Haraldsheim ungdomsherberge i Oslo.

– Hva er inntrykket ditt av Norge?

– Jeg liker det! Levestandarden er høyere enn i Spania, samtidig som folk har et veldig intenst forhold til naturen. De er ute i all slags vær og ser ikke ut til å bry seg stort selv om det både snør og blåser. 

– Hva er de største forskjellene sammenlignet med Spania?

– Jeg er katolikk, så jeg savner det tette religiøse fellesskapet vi har hjemme. Folk er mindre religiøse og mindre konservative. Det er lite diskriminering av kvinner, og det er bra. I Spania får man stadig tilrop på gata: «Fine bein!», «Du er deilig» osv. Folk her er mer veloppdragne. Og så er det veldig gode ordninger for mødre. I Spania får vi tre måneder permisjon.

– Hvordan er det å bli kjent med nordmenn?

– Det er vanskelig, det må jeg innrømme. Jeg er en veldig åpen person og jeg har aldri hatt noen problemer med å bli kjent med folk når jeg har vært ute og reist. Men her i Norge har jeg måttet slite for å få venner. Det er noe helt nytt for meg.

Kjøttmat og ski
Ben Jackson kommer fra sørkysten av England. Han har studert kreativ skriving og engelsk. Han ser for seg en fremtid innen hjelpearbeid i utlandet. 

For tiden er han EVS-frivillig ved United World College Red Cross Nordic i Haugland, ikke så langt fra bygda Flekke i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane.

– Er Norge veldig annerledes enn England?

– Det er nok mye som er likt, det er mye engelsk på tv, og på radio har jeg til og med hørt intervjuer med engelske band på engelsk, band jeg nesten ikke har hørt om selv en gang! Men for meg er det litt vanskelig å bedømme med tanke på hvor isolert det er her. 

Han har hørt fra andre at nordmenn er mer lukket enn f. eks spanjoler. Men at nordmenn åpner seg etter hvert og de er veldig gode å ha som venner. Et annet typisk trekk han har lagt merke til, er at nordmenn slår hardt ned på at små regler brytes, f. eks det å ikke bruke sikkerhetsbelte på bussen.

– Norge virker i det hele tatt ganske byråkratisk.

En annen forskjell er at nordmenn ikke er så vant til mangfold. 

– Det er ganske tydelig at landet har vært homogent inntil nylig. Det er ikke alle som har så mye erfaring med annerledeshet. 

Spisevaner og arbeidskultur er også forskjellige.

– Det er mye kjøtt og meieriprodukter. Her hvor jeg bor, hadde det nok vært ganske vanskelig å være vegetarianer. I England er det mye lettere. Dessuten spiser dere lunsj veldig tidlig. Det henger vel sammen med at arbeidsdagen sjelden varer lengre enn til fire. Jeg liker den balansen dere har mellom arbeid og fritid.

Men det virkelig store kulturelle fenomenet, slik Jackson ser det, er ski. 

– Det er utrolig hvor godt folk liker ski, både å gå på ski selv og å se det på tv, sier Jackson som forteller at han selv synes det er ganske lett å gå på langrenn og at det er god trening.  

Fakta: 

Norske verdier
Norsk Monitor har kartlagt nordmenns verdioppfatninger gjennom store intervjuundersøkelser annenhver høst siden 1985. Hovedforskjellene i verdisyn i befolkningen beskrives ved hjelp av to dimensjoner:

  • moderne versus tradisjonell (åpenhet for endring versus ønske om stabilitet) og 
  • materialisme versus idealisme (vekt på egne behov og materielle goder versus nære relasjoner, egenutvikling og omsorg for andre).

Norsk Monitor lages av det franske selskapet Ipsos.

Europeisk Volontørtjeneste (EVS)

  • EVS feirer 20 år i 2016 
  • EVS er en del av Erasmus+, et EU-program for frivillighet 
  • Volontørtjenesten er for ungdom mellom 17-30 år
  • En voluntør jobber frivillig i 2-12 måneder i et annet land i Europa eller EUs naboland
  • Kostnader til reise og opphold blir dekket. Det stilles ingen krav til karakterer, utdanning eller annen formell kompetanse
  • Volontøren jobber fulltid i organisasjonen og får opplæring og veiledning underveis. Som volontør får man ikke lønn, men lommepenger
  • I tillegg dekkes reise, bolig, mat og forsikring 
  • Volutørene får tilbud om språkkurs og får delta på seminarer sammen med andre frivillige