Stiller mindre strenge krav til religiøse trossamfunn

Norske myndighetene stiller ikke strenge krav til tros- og livssynssamfunn når de bevilger penger, skriver Majoran Vivekananthan, ansvarlig redaktør i Utrop.
Foto: Fanney Antonsdóttir
Kravene for å motta statstilskudd for tros- eller livssynssamfunn er betydelig færre og mindre strenge enn kravene som stilles til barne- og ungdomsorganisasjoner.

Etter at imamen fra moskeen Jamaat-e Ahle-Sunna, Nehmat Ali Shah, gikk ut og støttet drapsmannen Mumtaz Qadri, har praksisen i ulike norske moskeer blitt kritisert. Det har også blitt tatt stilling til moskeenes praksis og tilknytning til radikale miljøer. Nylig gikk den pakistanske ambassadøren i Norge ut og sa at myndighetene bør overvåke pengebruken og aktivitetene i norske moskeer. Dette skjedde i sammenheng med den massive støtten til Mumtaz Qadri fra norsk-pakistanere.

– Norske myndigheter må overvåke hva skattebetalernes penger går til, enten de går til trossamfunn eller andre organisasjoner. Uansett hvor pengene går, må det være en overvåkingsmekanisme for å se om pengene blir brukt på riktig måte, og riktig måte betyr til borgernes fordel, sa ambassadør Riffat Masood, til Aftenposten.

Under lupen
Det er riktig nok ikke bare muslimske trossamfunn som har vært under lupen når det kommer til hva som forkynnes i gudstjenestene. Jehovas vitner og Den katolske kirken har også blitt kritisert for deres syn på homofili. Fellesskapet blir også delvis finansiert av tilskuddsordningen. Jehovas vitner forklarer for eksempel på nettsiden sin at homofili er en fase som går forbi, og at unge må holde seg vekk fra slike fristelser.

Vil Frp-statsråden i Kulturdepartementet stille like strenge krav til f eks muslimske trossamfunn?

Hvert år går deler av kulturbudsjettet til tros- og livssynssamfunn utenfor den norske kirke. I 2015 var 558.977 personer registrerte medlemmer i ulike samfunn. Satsen for beregning av statstilskuddet i 2015 var 486 kr per medlem. Det vil derfor si at hele 271 millioner kroner har blitt tildelt til ulike tro- og livssynssamfunn, flesteparten kristne trossamfunn. Medlemmene må være registrerte, og et offisielt medlemstall skal rapporteres til departementet. Søknadsskjemaet er på én side. I det store og hele bryr myndighetene lite om hvordan midlene brukes. Offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn argumenteres ofte med prinsippet om religionsfrihet og religionsmangfold.

Strenge krav
Barne- og likestillingsdepartementet gir hvert år statstilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom Fordelingsutvalget. Der stilles det langt flere krav enn bare medlemstall. Blant annet at medlemmene skal betale kontingent. Dette er ikke et krav for tro- og livssynssamfunn.

Barne -og ungdomsorganisasjoner må blant annet være demokratisk bygd og styrt, og organisasjonene får mer støtte dersom de har kjønnsbalanse i styrene. De må ha lokallag, og være nasjonale organisasjoner for å motta slik støtte.

Det interessante er at det i vilkårene står at organisasjoner ikke får tilskudd dersom de fremmer “negative holdninger til mennesker på basis av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering.” Det står også som et vilkår at mottakere av tilskudd “ikke skaper hindre for full deltakelse for barn og ungdom fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering”. Vil Frp-statsråden i Kulturdepartementet vurdere å stille like strenge krav til f.eks muslimske trossamfunn?

Kulturdepartementet viser til diskrimineringslovgivning for å forklare tillatt praksis i tros- og livssynssamfunn. – Tros- og livssynssamfunn må i likhet med andre organisasjoner i Norge følge norsk lov, inkludert likestillingsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Det er imidlertid ikke slik at enhver forskjellsbehandling på grunn av kjønn eller seksuell orientering utgjør diskriminering i strid med forannevnte lover, skriver departementet i en e-post til Utrop.