Foto: Kristian Fabrizio
- Raseprofilering – skjer det i Norge? - 21.04.2016
«Jeg har vondt! Dere gjør meg vondt!» skrek Nobuhle Mbilase i smerte da politiet la henne i bakken på Grønland en sommerkveld for snart to år siden. I likhet med eksmannen og far til hennes to barn, Jean Felicien Enyam, opplever hun politiets rutinekontroll som rasistisk motivert.
– De fratok meg klærne, og jeg måtte tilbringe tiden på glattcella i undertøy. Da de førte oss ut, fikk jeg ikke engang muligheten til å kle på meg. Vi fikk ingen forklaring annet enn at de utførte en rutinekontroll på folk som kunne være narkotikaselgere, erindrer en tydelig preget Mbilase.
– Det har alltid vært sånn. De (politiet) vil alltid ha et problem med oss. Husker du ikke den somaliske damen de skjøt ifjor? Selv øyevitneutsagnene strider med politiets fremstilling. Hun oppførte seg aldri truende overfor barnet.
En slik ydmykende behandling har skapt mye sinne mot politiet.
– De ville aldri handlet på den måten hvis hun var hvit. Det er jeg helt sikker på, svarer Enyam på ekskonas innledende spørsmål.
Få anmelder politiet
Begge mener politiet raseprofilerer på jakt etter kriminelle. Begge mener dette er rasistisk.
Men er det virkelig slik? spør jeg meg selv. Et søk på nettet viser lite om temaet i norske medier. Det er også veldig få studier som kan belegge det paret påstår er rasisme, og statistikk viser at folk flest har stor tillit til politiet. Bare 21 av 732 mottatte klagesaker i 2014 var relatert til diskriminering, ifølge politiets egne tall. Jeg ringer Antirasistisk senter og får vite av leder Rune Berglund Steen at organisasjonen sjeldent får klager på politiets håndtering av minoriteter.
Så hvorfor mener Enyam og Mbilase at politiet er rasistisk?
Halvparten blir stoppet
– Jeg blir stoppet mange ganger. Ofte fordi politiet sier de forveksler meg med noen som har gjort noe kriminelt. Da viser jeg bare legitimasjon og lar dem gjøre jobben sin, forteller en ung mann med norsk-marokkansk opprinnelse jeg møter på Grønland noen dager senere. 22-åringen, som helst vil være anonym, forteller at han bor i bydelen og at dette har skjedd ham fem-seks ganger årlig de siste tre årene.
Jeg ender opp med å snakke med 20 tilfeldige menn med mørk hudfarge. Halvparten har opplevd å bli stoppet det siste året. Samtlige av de spurte kjenner noen som har opplevd det samme.
– “Hey, har du noe narkotika? Vis legitimasjon”. Det sier de nesten hver gang, smiler norsk-somaliske Adnan Hussein (19) når jeg møter han på Riverside ungdomsklubb ved Akerselvas utløp.
– Det ville aldri skjedd dersom jeg var hvit. Ikke sjanse i havet, fortsetter han. Miljøarbeider Mohammed Fariss, overhører samtalen. Han forteller at han selv ble stoppet fem ganger av politiet ifjor sommer.
– Hvorfor klager dere ikke til politiet?
– Det skjer så ofte at vi ikke gidder. Så er det litt sånn at dersom vi klager, blir vi sett ned på. Mange vil ikke at folk skal tro vi bruker “rasismekortet”, forklarer Fariss, mens resten av ungdommene nikker enig.
Afrikanere overrepresentert
I Storbritannia er det seks ganger større sannsynlighet for å bli stoppet av politiet dersom du er svart, ifølge en rapport fra Release. En tilsvarende statistikk over norsk politis kontroll av unge brutt ned for etnisitet, finnes ikke, opplyser kriminologiprofessor Hedda Gjertsen i en e-postsamtale med Utrop.
Så hvordan kan vi vite med sikkerhet at situasjonen er noe lik i Norge? Er det slik at mørkhudede unge menn bruker og selger mer narkotika?
Tall fra SSB viser at det i gjennomsnitt er over tre ganger flere narkotikarelaterte saker mot afrikanere i Norge, enn mot den øvrige befolkningen.
– Men de tallene er misvisende, konstaterer Akhenaton de Leon, daglig leder for Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD).
Han utdyper:
– En person kan for eksempel ha flere saker på seg. Så må vi heller ikke glemme at politiet har brukt store ressurser mot vestafrikanere de siste årene. Jeg tør påstå at mange av gjerningspersonene bor her ulovlig, uten arbeids- eller oppholdstillatelse. Dermed er veien til salg av narkotika kort.
Og De Leon har et poeng. Et eksempel på politiets fokus på afrikanere er prosjekt Touch Down, som ble startet av Oslo politidistrikt 1. januar 2012 som «En toårig innsats mot vestafrikanske kriminelle». Fra Samordningsorganets årsrapport 2013 om Touch Down: «Det ble totalt beslaglagt 20 kg marihuana og hasj. Det er utført en rekke ut- og bortvisninger etter utlendingsloven. Totalt ble det i år uttransportert 940 vestafrikanske personer, blant dem 629 nigerianere.» 20 kg marihuana kan høres mye ut. Men det ble beslaglagt over fem tonn cannabis iløpet av samme periode, ifølge tall fra Kripos.
Eller sagt enklere: innsatsen mot kriminelle vestafrikanere har gitt minimale resultater. I hvert fall når denne gruppen kun er opphav til en minimal andel av narkotikabeslagene.
– Det ville vært interessant å se hva som skjedde om politiet foretok lignende kontroll av etniske nordmenn på vestkanten. Det ville nok gitt utslag i form av overrepresentasjon i kriminalitetsstatistikken, sier han engasjert via telefonen.
Cannabis hos nordmenn flest
Ifølge boken “Gatekapital” fra 2006 av Sveinung Sandberg og Willy Pedersen utgjør flyktninger uten oppholdstillatelse en stor andel av gateselgerne i Oslo. Mine samtaler med Uteseksjonen, som driver med oppsøkende arbeid på gateplan rettet mot narkotikamiljøet i hovedstaden, bekrefter også dette.
– Mitt inntrykk er at de fleste vil jobbe og tjene penger på lovlig vis, men fordi de har fått avslag på asylsøknaden og ikke har arbeid- eller oppholdstillatelse, må de finne andre måter å gjøre det på, sier oppsøkende sosialarbeider Bishar Mohamed Ali før han forteller at det til enhver tid finnes mellom 20 og 30 stykker som befinner seg i området rundt Akerselva. Mange er norsk ungdom med afrikansk bakgrunn, men en del er også afrikanere uten lovlig opphold.
Forskerne Sandberg og Pedersen forklarer hvordan handelen foregår i boken “Cannabiskultur”. Den foregår i sisteledd innendørs blant venner, blant norske unge gutter/menn. Skillet mellom vennetjeneste og å “deale” er flytende.
Gateselgerne med innvandrerbakgrunn, derimot, står for kun en brøkdel av det totale salget. De fleste bor her ulovlig og ser på cannabissalg som eneste måte å tjene penger på, noe min samtale med Uteseksjonen også bekrefter.
Ikke pålagt å registrere
Samtlige av dem jeg kontaktet, opplever det hele som raseprofilering. Igjen tar jeg kontakt med OMOD.
– Jeg er ikke imot at politiet gjør jobben sin, men jeg er imot racial profiling og vil at politiet skal være pålagt å registrere kontrollene de utfører. Da kan vi få vite hvor treffsikre de egentlig er, forklarer De Leon og forteller at organisasjonen selv har skrevet brev til både politidirektør Odd Reidar Humlegård og Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm med følgende spørsmål: “Hvordan sikres det at kontrollarbeidet til PU er treffsikkert?”,”Hvordan opplæres nyansatte i PU i mangfoldskompetanse?” og “Er racial profiling problematisert i denne opplæringen?”.
De Leon gir Utrop tilgang på brevene, og forteller at treffsikkerheten hos politiet trolig er meget lav. Han viser meg også et oppslag fra Romsdals Budstikke, som ble publisert 27. juni ifjor.
– Her omtales en aksjon som Politiets Utlendingsenhet (PU) gjennomførte sammen med lokalt politi i Molde. De ville finne personer som hadde oppholdt seg eller jobbet ulovlig i området, og kontrollerte 40 steder og over 150 personer. Seks personer ble tatt, noe som gir en treffprosent på fire prosent.
Med andre ord; 144 personer måtte bli kontrollert på bakgrunn av hudfarge og utseende. Dette i en aksjon for å ta de seks menneskene som oppholdt seg ulovlig i landet. Hadde det vært statistikk på politiets kontroll, kunne man funnet ut hvordan treffsikkerheten er, mener De Leon.
Skaper sinne og mistro
– Institusjonell rasisme oppleves som det aller verste. Den er subtil, og nesten umulig å sette fingeren på, forklarer Moses Deyegbe Kuvoame, førsteamanuensis ved Høskolen i Sørøst-Norge, engasjert på telefonen.
– Ikke raseprofilering
– Norsk politi driver ikke med raseprofilering, og det er nulltoleranse for rasisme i politiet. Er du rasist eller mangler etisk standard, kan du ikke jobbe i politiet, skriver seksjonssjef Jan Eirik Thomassen i Politidirektoratet i en epost til Utrop.
Han er på det rene med at enkeltpersoners opptreden kan i noen tilfeller oppfattes som rasistiske.
– Det er beklagelig om enkelte opplever å bli stoppet av politiet flere ganger uten at det var hold i mistanken om manglende oppholdstillatelse. Her har politiet fokus på å bli bedre, skriver han.
– Ved personkontroll må kontrollen ikke ha som eneste utvelgelseskriterium at personen tilhører en bestemt etnisk gruppe eller religion, eller har utenlandsk utseende eller kjennetegn, skriver Thomassen videre.
