Harde forhold for folk fra varme land: En stor andel av ikke-vestlige innvandrere eller flyktninger kommer fra varme, eller temperert varme land. Vinteren på den nordlige halvkulen kan ofte bli en utfordring (Foto: Illustrasjon).
Foto: Vincent Brassinne/fluidr.com

Når vinteren sliter på

I dag melder avisene på sine forsider om ekstra kalde dager. For nyankomne flyktninger og innvandrere kan vinteren i Norge bli et aldri så lite sjokk. Men det finnes gode råd for å takle kulda og mørket.

Utrop nr. 48/2016 (15.12.2016)

Møtet med den nådeløse nordiske vinteren kan føre til såkalt SAD (seasonal affective disorder), eller årstidssyke, og i flere land har man faktisk tatt sine forholdsregler og laget programmer og opplegg for nyankomne. 

Skal vi tro en studie fra Universitetet i Oslo fra 2013, er det etniske forskjeller knyttet til hvor godt man tilpasser seg vinteren. 

Ifølge studien var det lavest forekomst av vinterrelatert SAD blant nytilflyttede med tamilsk bakgrunn, mens den var høyest blant folk med iransk bakgrunn. Andre faktorer som ble tatt med i vurderinger var alder, røyking, tilstedeværelse av psykiske plager, bruk av fastlege eller psykiater, selvrapportert dårlig helse og tilstedeværelse av kroniske lidelser.

Tar mye D-vitamin
Men også norskfødte kan rammes. Utrop har snakket med en av disse. For norsk-pakistanske Noshin Saghir er vinteren en eneste lang følelsesmessig og fysisk nedtur.

– Jeg begynner å merke de fysiske tegnene med en gang, når dagene blir kortere og været blir kjøligere. Jeg blir trøtt, giddalaus, og vil helst ikke gå ut av huset hvis jeg ikke må. Humøret blir dårlig, og jeg får bare lyst til å reise vekk.

Saghir har ved flere anledninger tatt noe av ferien sin i Pakistan for å slippe unna den verste vinterkulden. Selv tror hun ikke at hun har vinterdepresjon.

– Likevel har jeg vært hos legen for å få svar på hvorfor jeg er så trøtt og sliten og vi fant ut at jeg hadde D-vitamin mangel og lavt stoffskifte. Jeg tar D-vitamin jevnlig nå og får også medisin mot lavt stoffskifte, forklarer hun videre.

– Utover det du har nevnt, hva gjør du selv for å lette på din egen vinterhverdag?

– Siden jeg hater å fryse, så har jeg på ulltøy, vinterjakke, vanter og generelt varme klær hvis jeg må ut. Jeg kjører bil mest mulig, så jeg slipper å være ute og fryse. I tillegg til å ha varme pledd liggende klare i stuen så jeg ikke fryser. Siden jeg er mye inne om vinteren ser jeg mye på filmer og leser bøker for å få tiden til å gå.

Opplæring i "vinterhåndtering"
I Canada har myndighetene i delstaten Manitoba, som er en innlandsstat med som regel svært kalde vintre, gått pro-aktivt til verks. I to år har man holdt kurs i "vinterhåndtering" for nyankomne flyktninger, viser en tv-reportasje fra lokalkanalen CTV News Winnipeg:

"Utenlandsstudentene, flyktningene og innvandrerne registrerer seg i kursene til Community Organization of Manitoba. Her lærer ord og uttrykk de kanskje aldri har hørt før og tilegner seg et slags 'vinterspråk'. På kurset får de både teoretisk og praktisk opplæring, om vindkjøleeffekten som preger vinterværet i Manitoba og hvordan man skal kle seg for å takle kulden best mulig.

Forskjeller i "varmelagring"

Noshin Saghir (39) er født i Norge, og bodd her så å si hele livet. Likevel sliter hun med vinterkulden, og liker seg best hjem med pleddet på fra sent september til tidlig april.
Foto: Privat
Randi Eidsmo Reinertsen, professor i fysiologi ved NTNU og forskningssjef ved forskningskonsernet Sintef, forteller til forskning.no at det finnes forskjeller i "varmelagring" blant kvinner og menn, og over landegrenser.

– Når blodårene i huden trekker seg sammen, samles blodet i stedet rundt vitale organer i kroppen. Dette skjer raskere i kvinnekroppen enn i mannekroppen. Enkelt fortalt skal det mindre kulde til før blodårene i kvinnehuden trekker seg sammen, sier Reinertsen. Da blir kvinnehuden kaldere enn huden til en mann, selv om de er i samme omgivelser. Og når huden føles kaldere, fryser man lettere.

Reinertsen sier at det foreløpig ikke er noe forskning som tyder på at det er noen etniske kuldeforskjeller.

– Fysiologiske reaksjoner på kulde og varme er de samme, uavhengig av etnisitet. Det er imidlertid gode eksempler på fysiologiske tilpasninger til kuldeeksponering, for eksempel hos eskimoer som eksponerer hendene for kaldt vann under fiske, legger hun til.

Vintertrøtt? Slik kan du takle den harde vinterhverdagen
Til nettstedet klikk.no gir søvnekspert og professor Bjørn Bjorvatn følgende råd til de som sliter med vinterdepresjon og vintertrøtthet:

- Lysbehandling: Lysterapi er førstevalget ved vinterdepresjoner og hjelper de aller fleste.

- Ekstra påpasselig med kostholdet og livsstilen, for å øke energinivået. Hvis måltider blir svært uregelmessige og tilfeldige i løpet av døgnet, kan enkelte derfor få problemer med døgnrytmer og søvn.

- Hold deg aktiv: Finn ut hva som kvikker opp nettopp deg, enten det er fysisk aktivitet, sosiale sammenkomster, god mat og vin, en lesestund eller bare det å gå en tur hver dag - uansett vær!

- Stress ned: Et hvert konkret problem, engstelse, stress, bekymring også for å få sove, bidrar øyeblikkelig til det man kaller en aktivering i hjernen, som gjør at man igjen er lys våken. Her er det viktig å kunne roe seg ned.

- Ha positivt fokus: Svartmaler man mørketiden som utelukkende en pest og en plage vil det også kunne påvirke mange og kanskje også bidra til at de reelle plagene de har grunnet biologisk disposisjon og så videre, oppleves som enda verre.