– Verken hellig eller rettferdig krig

Kjærlighet for alle, hat til ingen, er Ahmadiyya-menighetens motto. Fokus på en fredelig islamtolkning sees på som viktig i en tid hvor grupper som IS bruker islamsk teologi og lære for å rettferdiggjøre vold og terrorisme.
Foto: Claudio Castello
– Krigen burde vært moden for å kastes på historiens skraphaug. Jeg tillater meg verken å tro på en såkalt hellig eller rettferdig krig, sa fredsaktivist Ingeborg Breinessier da hun deltok på Ahmadiyya-muslimenes årlige Fredskonferanse.

Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge (AMJ Norge) arrangerte nylig for andre år på rad fredskonferanse på Furuset, hvor temaet for i år var Humane verdier – grunnlaget for en fredelig verden.

Flere av talerne fokuserte på samhold og skapende dialog som motvekt mot en utvikling med skjerpede konflikter, økt polarisering og fortsatt militær maktbruk i store deler av verden.

Fredsaktivist Ingeborg Breines mente det handler om holdningsendringer som fører til konkret handling.

– Vi har i de siste årene sulteforet dialogen og latt være å investere i freden, var tonen fra fredsaktivist Ingeborg Breines.
Foto : Claudio Castello

Ydmykelsesfølelsen er sentral som grunnlag for prosessen som fører til at man hengir seg til et liv i hat og vold.

– Vi har i de siste årene sulteforet dialogen og latt være å investere i freden, og da skaper vi ikke en kultur for fredelig samkvem som konfliktløser. Krigen burde vært moden for å kastes på historiens skraphaug. Jeg tillater meg verken å tro på en såkalt hellig eller rettferdig krig.

Fredsskapende strategier trengs mer enn noensinne, påpekte AMJs samfunnskontakt, Mahmood Ahmad.
Foto : Claudio Castello

Turbulente tider
Fredsskapende strategier trengs mer enn noensinne, var tonen fra ahmadiyya-menighetens samfunnskontakt, Mahmood Ahmad.

Livssynsfrihet er et fredsprosjekt, som innebærer at både majoritet og minoritet samarbeider, mente Ed Brown fra Helsingforskomitéen.
Foto : Claudio Castello

– Vi lever i turbulente tider, og trenger nå mer enn noensinne å jobbe for fred og brobygging på verdensbasis.

Uten rettstat ingen rettferdighet, og heller ingen utvikling mot fred, uttalte Erling Børstad, seksjonssjef i Politidirekatoratet.
Foto : Claudio Castello

Ed Brown fra Helsingforskomitéen har tro på positive endringer. Men da må majoriteter og minoriteter verden over samarbeide.

Foto : Claudio Castello

– Livssynsfrihet er et fredsprosjekt, og for å oppnå full livssynsfrihet så må minoriteter slippe å måtte tilpasse seg majoritetens krav i et samfunn. Uten gjensidig tilnærming vil det fortsatt bli lett å skape konflikter mellom ulike grupper i et samfunn.

Erling Børstad, seksjonssjef i Politidirektoratet, så for seg at rettsstatens prinsipper må få gjennomslag. 

– Fred er umulig uten opprettelsen av en rettsstat som jobber for alles beste. I mange land er dessverre politiet, yrkesgruppen jeg selv tilhører, en del av problemet istedenfor en del av løsningen. Gjennom rettsstaten skaper man tillit og konfliktforebygging.

– Samtiden er fredelig
Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister og nåværende leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter påpekte at det i samtiden vår finnes flere grunner til optimisme,  til tross for flere pågående konflikter og kriger på verdenbasis.

– Vi kan bli lamslått av nyheter og miste troen på at fredsarbeid nytter. Men husk å ta med perspektivet om at det der mer fred i vår tid enn krig. Mer sosial likhet enn ulikhet.

Han mente at man er nødt til se på det han ser som kjernen til terror og ekstremisme.

– Ydmykelsesfølelsen er sentral som grunnlag for prosessen som fører til at man hengir seg til et liv i hat og vold. Vi ser det særlig på unge som rekrutteres til ekstreme miljøer, som gjennom sitt negative fellesskap kan bøte den enkelte for enhver form for ekskludering og ydmykelse man har opplevd tidligere. 

Når det gjelder religionenes plass i tiden fremover, er han optimistisk.

– For noen tiår tilbake snakket forskere om en utvikling hvor verden blir mer sekulær og religionsnøytral, men vi ser nå det stikk motsatte skje i mange verdensdeler, hvor religion får en mer fremtredende plass. Jeg ser det derfor som svært viktig at dette brukes positivt, til å skape fred og rettferdighet, og til å skape samfunn som respekterer menneskerettighetene og det inkluderende demokratiet. Staten må ta sin del av ansvaret og sørge for at både troende og ikke-troende garanteres fundamentale rettigheter.