Knuser sex-mytene

For å bli seksualunderviser må man være legestudent med interesse for seksualopplysning, forteller Fredrik Finstad
Foto: Privat
– Rundt om i verden kan folks holdninger til seksualitet variere veldig. Det er derfor absolutt annerledes å drive seksualundervisning overfor innvandrerungdom enn norske, selv om norske elever også kan ha forskjellig «bagasje», sier Fredrik Finstad, seksualunderviser i Medisinernes Seksualopplysning i Oslo (MSO).
Eva Holte, Norsk Folkehjelp Oslo, OASEN
Latest posts by Eva Holte, Norsk Folkehjelp Oslo, OASEN (see all)

MSO er en ideell organisasjon som består av leger og legestudenter som i over 40 år har drevet seksual- og samlivsundervisning for ungdom i Oslo-området. Målet er å redusere antall uønskede graviditeter, hindre spredning av seksuelt overførbare sykdommer i tillegg til å gi ungdom et positivt syn på egen kropp og seksualitet. MSO mottar støtte fra Helsedirektoratet.

For å bli seksualunderviser må man være legestudent med interesse for seksualopplysning. I tillegg må man gjennomgå en intern faglig og pedagogisk opplæring samt observere undervisning på en ungdomsskole. Studentene underviser alltid to og to.

MSO underviser på mange forskjellige steder og for både voksne og barn – ungdomsskoler, videregående skoler, spesialklasser, voksenopplæring, ungdomsklubber, asylmottak og personer som selger sex. Fredrik Finstad, tidligere leder av MSO, har i sin tid som seksualunderviser lagt bak seg over 500 arbeidstimer og undervist på alle stedene. Han er nå medisinstudent på fjerde året.

– Det er absolutt annerledes å drive seksualundervisning overfor innvandrerungdom, men selv innad i Norge og fra skole til skole møter man på forskjellige problemer eller utfordringer i seksualundervisningen, sier Finstad.
Foto : Wikimedia

En vanlig myte er at skjedekransen – også kjent som «jomfruhinnen» – kan sprekke og at kvinnen alltid blør ved første samleie.

Følsom puberteten
– Hva er ungdommen mest opptatt av?

– De vi underviser, vil alltid ha forskjellig bakgrunn og være opptatt av forskjellige ting. Imidlertid opplever vi ofte at det raskt oppstår myter rundt seksualitet som, hvis det ikke snakkes om dem, lett blir falske realiteter for barn, ungdommer og voksne. Spørsmål som gjerne går igjen hos ungdommen, handler ofte om hva som er normalt. I ungdommen og puberteten er man følsom og tanker som «er jeg bra nok?», «er jeg normal?» svirrer rundt oppe i hodet. Dette kan gjelde alt fra menustrasjonssyklus til legning.

– Er det annerledes å drive seksualopplysning overfor innvandrerungdom enn overfor norske og i så fall på hvilken måte?

– Det er absolutt annerledes å drive seksualundervisning overfor innvandrerungdom, men selv innad i Norge og fra skole til skole møter man på forskjellige problemer eller utfordringer i seksualundervisningen. Det kan dreie seg om alt fra myter om at en gjennomsnittlig penis er 17 cm lang til at p-piller beskytter mot kjønnssykdommer.

Overfor innvandrerungdom spiller også dette med en annen kultur, verdisyn og religion inn, mener han.

– Hvis man reiser rundt i verden, møter man på mange forskjellige holdninger og myter om kropp og seksualitet. Disse holdningene og mytene kan være kulturelt betinget, men også geografisk, religiøst, eller være tegn på dårlig kunnskap. Dette er tanker mennesker tar med seg når de reiser til et nytt land, og det er viktig å ha klart for seg at alle mennesker kommer fra forskjellige bakgrunner med forskjellig «bagasje».

En vanlig myte, ikke kun hos innvandrere, men også blant den norske befolkningen, er at skjedekransen – også kjent som «jomfruhinnen» – er noe som kan sprekke og at kvinnen alltid blør ved første samleie, forteller Finstad.

– Denne myten er et eksempel på noe som i mange kulturer fører med seg alvorlige problemer. I enkelte land er det også vanlig med polygami eller å ha flere kjærester. Slike ting må man være obs på når man underviser. Skjevhet i kjønnsroller sammenlignet med hva vi er vant til i Norge, er også noe vi ofte ser i enkelte grupper. Undervisningen går som regel ut på å fortelle om norske normer og regler som gjelder kropp og seksualitet for å unngå misforståelser i det norske samfunnet.

Omstridt
Det er mye som tyder på at behovet fremdeles er stort for seksualundervisning. I fjor hadde MSO 53 forskjellige oppdrag. 3425 personer fikk undervisning av MSO i 2016. Det hele startet med at noen elever på Asker gymnas i 1969 så at elevene generelt kunne lite om seksualitet. De begynte å undervise sine egne klassekamerater og startet etter noen år på legestudiet i Oslo. Etter hvert syntes de at seksualundervisningen der også var for dårlig, så de fikk med seg noen flere og begynte å undervise medstudentene om temaet. Dette ble så populært at de tenkte at undervisningen også burde brukes på ungdomsskoleelever.

– Dette var noe helt nytt på den tiden og meningene var delte. Seksualitet var ikke noe man skulle snakke høyt om, og iallfall ikke med skoleelever. Men man oppdaget at undervisningen hadde positive konsekvenser og var nyttig for ungdommen. Seksualundervisningen er kommet for å bli, sier Fredrik Finstad. 

– De tør ikke bruke prevensjon
– Det er et stort behov for undervisning om seksualitet og prevensjon. Samtidig er det viktig å være klar over at dette er en gruppe unge som har vært utsatt for overgrep, voldtekter og traumatiske opplevelser rundt kjønnslemlestelse, sier Birgit Wold, som er helsesøster ved Hersleb videregående skole i Oslo.

Skolen har elever fra blant annet Pakistan, Afghanistan, Somalia og Etiopia og en grunnskoleavdeling med ungdommer som nettopp har kommet til Norge. Wold har en del oppfølging med disse. –Spesielt de med kort botid i Norge styres av den kunnskapen de har med seg fra sitt opprinnelsesland. Derfor er informasjon om dette viktig å få fra flere hold, ikke bare fra lærere, men også fra helsesøstre, helsestasjon for ungdom og for eksempel medisinerstudentene. Det er et stort behov for undervisning om seksualitet og prevensjon, sier hun.

Birgit Wold har undervist i temaet sammen med en sykepleier fra Sex& Samfunn, som har hatt et prosjekt rettet mot forebygging av uønsket svangerskap og abort. Undervisningen er rettet mot kunnskap om egen kropp, anatomi, seksuell identitet, myter og tabuer.
–Mange gutter har for eksempel fått høre i oppveksten at det er farlig å onanere for ofte, at man kan bli syk og få problemer med å lage barn senere, forteller Wold.

Innvandrerungdommen kommer jevnlig til kontoret hennes for å spørre og prate.

– Men jeg skriver færre resepter på prevensjon til dem enn til de etnisk norske ungdommene. Mange tror at prevensjon ikke er bra for kroppen og at de kanskje ikke kan få barn senere når de ønsker det. Flere tenker også at de ikke kommer til å ha sex før de gifter seg – det ligger i deres kultur eller religion. Jeg opplever likevel at en del er nysgjerrig på hvordan prevensjon virker, og gjerne vil lære mer om det.

Stor usikkerhet og skam knyttet til sex
Astrid Bergby er helsesøster ved Kongsskogen videregående skole i Oslo. Hun snakker med innvandrerungdom om sex.

– De kommer til meg med så mange slags spørsmål.

Innvandrerungdommen er like forskjellige som de norske også når det gjelder sex, understreker hun.

– For mange – men ikke alle – muslimske unge er det viktig med avholdenhet før ekteskapet og iallfall at jentene er jomfru når de gifter seg. Men noen av dem har kjærester og sex, sier Bergby. Hun forteller at jentene vegrer seg for å begynne med p-piller selv om de har et sexliv, og de vil ikke sette inn p-stav.

– De er så redde for at foreldrene skal skjønne noe, de tør ikke. Men blir de gravide, er dette forferdelig skambelagt, slik det var for oss for noen generasjoner siden. Jentene vil at guttene skal bruke kondom. Mange gutter – både norske og innvandrere – er blitt flinkere til dette, men slett ikke alle.

Det kommer også gutter innom helsesøster Bergbys kontor.

– De kommer gjerne i flokk. De kan lure på om det er skadelig å onanere, om dette ødelegger fruktbarheten, sier hun.

– Dessverre tror fremdeles mange at kvinnen alltid blør ved første samleie. Det er spesielt viktig å få avkreftet denne myten om jomfruhinnen overfor de unge guttene.

Artikkelen er skrevet for OASEN – Kvinner krysser grenser, integreringsprgrammet til Norsk Folkehjelp Oslo. Publisert i Utrop etter avtale. 

FAKTA

Gratis hjelp å få
Unginfo er et informasjonssenter for ungdom mellom 13 og 26 år. Det ligger i Møllergata 3 (bak Glasmagasinet). Du kan bruke internettet på senteret, få kondomer eller titte i brosjyrer og oppslagsverk. Ett av oppslagsverkene heter Kropp & Sjel og der finner du en oversikt over helse- og hjelpetilbudene i Oslo.

Alle tjenestene på senteret er gratis. Senteret er åpent fra mandag til fredag fra kl 11-17 og på lørdager fra kl 12-17. Bak senteret står Barne- og ungdomsrådet i Oslo.