– Penger i hånda har vist seg å gi kvinner større kontroll over husholdningsutgiftene, sier IMDi direktør, Rieber-Mohn.
Foto: Arbeiderpartiet

Kjønnsrettet integrering

IMDi må ta i bruk kjønnsforskningen når vi utvikler våre tiltak, mener direktøren Libe Rieber-Mohn. Kvinner møter nemlig forskjellige hindringer på vei til integrering enn menn.

Utrop nr. 39/2018 (11.10.2018)

Forskere fra Frischsenteret har sett på yrkesdeltakelse blant flyktningene i Norge. Deres funn viser at, uavhengig av bakgrunn, forskjell mellom andel menn og kvinner som kommer seg i jobb er betydelig.

Forene politikk og kjønn
Hovedregelen for IMDis virkemidler er at de skal være uavhengige av kjønn. Dette betyr ikke at kjønnsperspektivet ikke har vært med og preget utformingen av politikken, mener Rieber-Mohn.

Det er nemlig et samspill mellom kjønn og minoritetsbakgrunn som utgjør barrierer til integrering, som IMDi skal bryte ned. Av denne grunn møter IMDi kjønnede utfordringer med kjønnsspesifikke tiltak.

Penger til kvinner
Et eksempel er introduksjonsstønaden, som gis til deltakere på introduksjonsprogrammet, det toårige opplæringsprogrammet for nyankomne flyktninger. Kvinner som deltar på opplæring får pengene direkte.

– Penger i hånda har vist seg å gi kvinner større kontroll over husholdningsutgiftene, sier Rieber-Mohn.

Kvinner bruker denne inntekten først og fremst på familien og barna. Introduksjonsstønaden er altså preget av et kjønnsperspektiv, uten å være kjønnsdelt.

Mer forskning med kjønnsfokus
Noen tiltak virker kun når de brukes uavhengig av kjønn. Rieber-Mohn mener nemlig at det er meningsløst å lære kvinner om deres rettigheter, hvis mennene deres ikke får høre det samme. Samtidig ser man at selv om virkemidlene i prinsippet er kjønnsuavhengige, i praksis får de ulik betydning og effekt for kvinner og menn.

Kjønnsperspektivet i forskningen har bidratt til å synliggjøre et komplekst og kjønnet sett av utfordringer. Vi trenger mer av det, mener IMDis direktør.