Foto: Marcelo Camargo/Agência Brasil
Halvparten av Brasils velgere tror på han. Rundt 47 prosent stemte nemlig på den omstridte kandidaten i første valgomgang. Samtidig uttrykker brasilianere i utlendighet, blant annet i Norge, forskrekkelse over den politiske utviklingen og muligheten for at Sør-Amerikas største land går i høyrepopulistisk retning.
Eks-obersten i den brasilianske hæren stiller opp til valg for det høyreorienterte og konservative partiet Partido Liberal. Han blir av meningsmostandere og flere kommentatorer i internasjonale medier omtalt som “rasistisk, homofobisk og kvinnehatende”.
Karakteristikkene på Bolsonaro kommer etter at gamle og nye politiske utspill, helt tilbake fra han ble senator på 90-tallet, har kommet frem i lyset som del av valgkampen.
Hvis Bolsonaro skulle bli valgt vil vi få en regjering hvor sivile og hardt tilkjempede sosiale rettigheter vil kommer under sterk press, og hvor alle som er i opposisjon kommer til å få det tøft.
Valgkampen i Brasil har også vært preget av sterk polarisering og vold. Blant annet ble Bolsonaro selv knivstukket tidlig i september. Kun noen uker etter ble Moa del Katendê, en kjent capoeira-mester og komponist, knivdrept i byen Salvador i Nord-Brasil av en 36-årig Bolsonaro-tilhenger.
Flyter på en hatbølge
Bolsonaros motstandere i utlendighe og i Brasil har tatt til sterk motmæle mot presidentkandidaten. Mange har organisert seg i plattformen #EleNão (ikke han). En av disse er norsk-brasilianske Larissa Avelar, talskvinne for nettverket Kvinner for demokrati.
Overfor Utrop sier hun at Bolsonaros medgang flyter på en bølge av hat og skuffelse fra brasilianske velgere over at demokratiet ikke har levert varene.
– I de siste årene har det vært avdekket flere grove korrupsjonsskandaler, hvor det sittende partiet, PT (det brasilianske arbeiderpartiet) har vært sterkt involvert. En tidligere president sitter fengslet, og en annen ble fradømt embetet. Skandalene har gitt høyreradikale krefter i Brasil, som profitterer på hat mot PT, og mot progressive venstrekrefter, vind i seilene.
Evangelisk velgerbase
Hun mener også at religion spiller en sterk rolle, i et samfunn som fortsatt er grunnleggende konservativ.
– Selv om ikke alle brasilianere er religiøse, så er det et stort konservativ flertall. Bolsonaros sterke velgerbase finner vi også blant de sterkt konservative evangeliske kristne. Han støttes nå bevisst av evangeliske tv-kanaler og pastorer som ser i ham den sterke mannen som kan redde tradisjonelle brasilianske familieverdier. I de 14 årene med sosialdemokratisk styre i Brasil har man hatt en utvikling med mer aksept for seksuelle og etniske minoriteter og økonomisk hjelp til enslige foreldre, og mange ser ut til å ikke like de endringene som har skjedd i landet det siste tiåret.
Likhetstrekk med Brexit
Avelar mener det hun ser på som hatretorikk fra Bolsonaro under valgkampen kan sammenliknes med utviklingen andre steder.
– Vi så jo at hatretorikken og hatkriminaliteten økte i henholdsvis Storbritannia og USA som følge av Brexit og av valget av Donald Trump som president. Vi ser det samme i Brasil, hvor det til og med har vært hatkriminalitet under selve valgkampen.
Hun kaller Bolosonaros retorikk splittende og skremmende.
– Han har blant annet hyllet militærdiktaturet i landet (1964-85) og kommet med hatefulle utsagn overfor kvinner, etniske minoriteter og LHBT-brasilianere.
Frykter for valget
I likhet med andre Bolsonaro-motstandere frykter Avelar for hva valgutfallet på søndag.
– Skulle Bolsonaro vinne, vil vi gå tilbake til 60-tallet, til den autoritarismen som preget militærdiktaturene. Han har jo sagt at han vil involvere flere av sine støttespillere fra hæren, og at han kommer til å satse på en sterk vridning fra dagens modell med sosialt rettet blandingsøkonomi, og over til nesten ren markedsliberalisme. I tillegg har han varslet et oppgjør med politiske motstandere, altså venstresiden.
– Hvis Bolsonaro skulle bli valgt vil vi få en regjering hvor sivile og hardt tilkjempede sosiale rettigheter vil kommer under sterk press, og hvor alle som er i opposisjon kommer til å få det tøft.
– Er som vanlige brasilianere
For tilhengerne er det imidlertid hvem Bolsonaro er som utgjør tiltrekningskraften for hans kandidatur.
Rodrigo Sias, økonom i Rio de Janeiro, sier til bladet Americas Quarterly at mange kjenner seg igjen i en kandidat som han. En self-made man fra den katolske arbeiderklassen, med sterk fokus på lov og orden, og et “rent liv”.
– Jair tenker som en gjennomsnittlig brasilianer, og folk elsker det, fremhever han.
Også flere kjendiser har meldt seg på i sin støtte for Bolsonaro. Blant annet har den tidligere fotballstjernen Ronaldinho gitt sin støtte på sosiale medier.
– For et bedre Brasil: Jeg vil ha fred, sikkerhet og noen som gir oss gleden tilbake. Jeg velger å leve i Brasil, og vil ha et bedre land for alle, skriver fotballegenden, skrev han nylig på sin Twitter-konto, ifølge Dagbladet.
Klassisk latinamerikansk folkeleder
Historiker og prosjektleder i tankesmien Civita, Bård Larsen, beskriver presidentkandidaten i en VG-kommentar som en en klassisk latinamerikansk caudillo, det vil si en militær uten demokratisk anlegg med bred folkelig appell.
– Bolsonaro har også karakteristika som preger vår tids reaksjonære populisme. Han er nasjonalist på sin hals og fremmer tradisjonelle verdier, pakket inn i stadige utfall mot minoriteter. Bolsonaro bærer sin uttalte rasisme med stolthet. Han vil heller se sønnen sin død enn homofil. Bolsonaro lengter også tilbake til diktaturtiden, den gang Brasil hadde orden på sysakene.
– Vil gi mer ustabilitet
Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø i Universitetet i Oslo, og en av Norges fremste Latin-Amerika-eksperter, frykter mer ustabilitet med en Bolsonaro-styre i Brasil.
– Jeg tror at folk som jobber for blant annet miljø- og menneskerettigheter vil få det vanskelig, og at vi vil få se enda større ulikheter. Vi kan også få se et mindre stabilt Brasil og det er ikke sikkert at Bolsonaro vil klare å fullføre sin presidentperiode.
– Hvordan er velgermassen hans?
– Bolsonaro har størst støtte blant hvite brasilianere, og de som har middels til høy inntekt. Fattige stemmer i mindre grad på Bolsonaro. Det er også store forskjeller mellom det rikere sør, der flere stemmer Bolsonaro, og det fattigere nord, der mange stemmer på PT.
Handler om tapt tillit
– Hvordan kan en kandidat som han lykkes med å bli valgt? Handler dette kun om korrupsjonskandalene som preget den tidligere regjeringen?
– Veldig mange brasilianere har mistet tilliten til politiske partier og politikere generelt. Det at korrupsjonsskandaler har blitt rullet opp de fleste årene har bidratt til det. Folks oppfatning av at det ikke gjøres nok for å stoppe kriminalitet og vold er også viktig. Folk bryr seg da mindre om demokrati og menneskerettigheter enn at en sterk mann kommer og rydder opp.
– Ligger det noe i at nasjonalt rettede populistiske ledere med hard retorikk vil ha større suksess i tiden fremover, ikke bare i Brasil, USA og Europa, men også andre steder i verden?
– Ja, jeg tror dette er en trend som brer om seg. Den prinsipielle støtten til demokrati er blitt mindre, og det åpner veien for populister. Til dels falske og i alle fall forvrengte nyheter som sirkulerer raskt i sosiale medier er en faktor som er blitt viktig over hele verden. Gjennom den kanalen formidles sterkt splittende populistisk retorikk.
