Foto: homesecurity.press
Ytringer

Forsøker muslimer å islamisere norsk jul?

Muslimer beskyldes hver jul feilaktig for å forsøke å islamisere norsk jul, skriver Britt M. Kvaran Elli.

Utrop nr. 01/2019 (10.01.2019)

Vi nærmer oss julen 2018.

Og enda en gang møter vi det som er blitt en del av den norske julestemningen: Landets muslimer blir uthengt, blant annet i sosiale medier, som de ansvarlige agentene i et bevisst forsøk, ofte titulert «snikislamisering», på å fjerne julegudstjenester fra skoleprogrammet.

For noen få år siden innførte en barneskole i Drammen forbud mot bruk av ordet «juleavslutning» på juleavslutninga. Barna fikk heller ikke bruke nisseluer. Skolen forklarte at årsaken var at man ikke ønsket å støte «våre nye landsmenn.» Det til tross for at muslimske foreldre med barn i den omtalte skolen, sto frem i media og fortalte at de selvsagt ikke hadde noe imot at det ble feiret jul ved skolen barna deres gikk på.

Feilaktig uthenging
Det som imidlertid er en kjensgjerning, er at Human-Etisk Forbund har stått offentlig frem i mange tiår med sin klare agenda. Den går blant annet ut på å fjerne kristendom fra norsk skole, og julegudstjenestene i særdeleshet. Dette har vi aldri hørt noe samlet opprop mot. Men når det er beleilig å trekke frem innvandrere generelt og muslimer i særdeleshet, som verstingene som vil utradere den norske kulturarven, da ropes det høyt. Selv om det er helt uten grunn. Det er til og med mange muslimske foreldre i Norge som sender sine barn på kristne, private skoler der kristen tro står svært sentralt. Human-Etisk Forbund, derimot, har satset sterkt på markedsføring og informasjon om hvordan juleavslutninger kan gjøres mer inkluderende, noe som i praksis går ut på at det er ateister og agnostikere som ikke skal føle seg ekskludert.

Resett.no skrev nylig at Ålesund VGS slutter med juleavslutninger i kirken fordi de vil være «inkluderende» (Resetts anførselstegn) og at ingen skulle føle seg utenfor. I og med Resetts journalistiske profil, er det naturlig å gjøre seg tanker om at deres lesere vil trekke den konklusjonen at det har med muslimsk påtrykk å gjøre. Dette bekreftes også i kommentarfeltene under mange delinger av denne artikkelen i sosiale medier. Men dette er igjen helt i tråd med det som Human-Etisk Forbund har jobbet for, og som de har nedfelt i sine anbefalinger til myndighetene:

1. Gudstjenester bør holdes utenfor skoletiden
2. Dersom gudstjeneste skal avholdes i skoletiden, må følgende tre betingelser være innfridd:
a) Elever og foresatte må få informasjon i god tid
b) De må få et valg mellom gudstjeneste og et likeverdig arrangement
c) Gudstjenesten kan ikke være en del av skolens fellesavslutning før jul

Kan vi da snart begynne å forstå at det ikke er muslimer som står bak endringer i juleavslutninger?

Felles historie gir god inkludering
Et annet innslag i den norske julestemningen er blitt å delta i og spre kampropet mot skoler og prester som vil lese fra koranens julefortelling i kirken. I fjor ble det ropt med forferdelse da et par elever ved Stigeråsen skole i Skien skulle fremføre to vers fra koranen, i et julespill som ellers var helt i tråd med kristen tradisjon. Selv om det var skolens ledelse selv som sto bak dette innslaget, og ikke muslimer, ble det ropt varsko fra bl.a. Avisen Dagen om at dette var tegn på snikislamisering av Norge, og at «den islamske religionens innflytelse lures inn på nye områder.» Redaktør Selbekk skrev at koranen ikke har noe i en kristen gudstjeneste å gjøre.

Jeg deler ikke denne frykten. Ikke bare førte dette innslaget til at de muslimske elevene ved skolen (40 % av elevmassen!) følte seg sett, inkludert, forstått og ble formidlet verdighet til, men det bidro også til at elevene med tradisjonell norsk bakgrunn kunne forstå at det faktisk finnes ting de har til felles med muslimer i julefortellingen. Men nå er vi altså her igjen, der det var dette som skulle falle så mange av oss så tungt for brystet.

Men «inkludering» og «integrering» vil vi ha! Vi må slutte å forvente at det bare er opptil de som kommer til oss i håp om et bedre liv enn i regimene de kommer fra, å bli inkludert. Der spiller både du og jeg en stor rolle.

Jeg tror vi kan bli bedre enn dette. Så er det jo bare å håpe på en lettere julestemning i Norge neste år – som inkluderer alle.