Shakeel Rehman skriver i dette innlegget at det er fare for at enkelte høyreradikale miljøer utnytter drapet til å skape spiral av radikalisering ved å fordømme og skape hat mot muslimene som gruppe og islam som religion.
Foto: Itravelpages
Vi bør verken konstatere at dette har alt med islam å gjøre eller avvise helt at det har noe med islam å gjøre, skriver Shakeel Rehman, leder Senter for sekulær integrering (SSI) i dette innlegget.

Vår dypeste medfølelse og kondolanser til familien og venner av ofrene for det brutale terrorangrepet i Marokko. Terroren har igjen rammet oss i Norge og Danmark.

Hatet og dehumaniseringen har igjen tatt liv. Bunnløs sorg over å miste to så flotte og empatiske mennesker på en så grusom måte. Vi kan bare tenke oss hvordan det er for familiene og venner å gå inn i juletiden.

Dette er total mangel på empati, og både hat og dehumanisering skal til for å kunne utføre en slik ugjerning som kaldblodig å myrde medmennesker. Dette er en ekstrem form for radikalisering. Vi sitter alle sjokkerte og lurer på hvordan dette kunne skje.

Det riktige er å sette det i sammenheng med at dette har med radikalisering å gjøre.

Drapene utnyttes av høyreradikale
Noe av grunnlaget bak å komme sammen i en organisasjon for sekulær integrering var å hindre og forebygge radikalisering og vold. Vi prøver hver dag og vi skal fortsette å prøve.

Faren er at enkelte høyreradikale miljøer nå utnytter dette til å skape en spiral av radikalisering ved å fordømme og skape hat mot muslimene som gruppe og islam som religion. Og det er akkurat dette som er målet med terroren. Å skape splid og sette grupper opp mot hverandre. Derfor må vi allerede nå begynne å tenke på hvordan det er fornuftig å nærme oss dette for å hindre at uskyldige blir erklært som syndebukker, mistenkeliggjort eller demonisert. Slikt kan høyreradikale radikalisere sine tilhengere.

Radikalisering er fellesnevneren
Hvilken tilnærming til denne terroren kan hindre at ytterligere uskyldige liv går tapt?
Det er for snevert og lite hensiktsmessig å konstatere dikotomisk at det enten har alt med islam å gjøre, eller å avvise kategorisk at det har noe med islam å gjøre.

Det mest riktige blir å sette det i sammenheng med at dette har med radikalisering å gjøre. Der finnes det noen fellestrekk på tvers av terror utført av ulike grupper.

Hva førte til at disse personene grep til våpen og til et feigt, barbarisk terrorangrep på forsvarsløse kvinner? Hva radikaliserte dem?

Islamsk ideologi kan helt klart ha vært en av komponentene i å skape ekskluderende gruppetenkning og identitet, men da i kombinasjon med andre komponenter som offermentalitet i egen gruppe, kynisk utnyttelse av sårbarhet og psykologiske behov hos de som rekrutteres. Manipulerende konspirasjonsteorier og annen feilinformasjon som dehumaniserer ofrene kan også ha spilt en rolle.

Hvis islam, ene og alene, hadde vært årsaken til terroren, hadde jo marokkanere, egyptere, tunisiere, indonesierne og arabere på feriesteder, som for eksempel i Dubai, drept turister i hundretusentall de siste 20-30 årene. Muslimer i Vesten griper heller ikke til våpen og dreper hundretusener, selv om de er over 25 millioner i Europa ifølge tall fra Pew Research Center.

Dette har altså med radikalisering å gjøre og det er viktig at det jobbes med forebygging, især i en tid hvor de ekstreme har gode muligheter til å sette grupper opp mot hverandre.
Muslimer flest er ikke radikaliserte. Enkelte kan dog bli radikaliserte av kyniske, islamistiske grupper, ofte ved hjelp av manipulasjon på nett, samtidig som islamister på bakken på sin side fyrer opp under ekskluderende gruppeidentitet.

Kartlegging og forebygging
Jeg vil trekke frem Gro Harlem Brundtlands flotte og viktige initiativ i hennes intervju med Dagsavisen den 15. desember, hvor hun peker på at demokratiet og rettsstaten er truet på grunn av selektiv feilinformasjon og gruppetenkning hos alternative medier, og vi kan også innlemme muslimske alternative og ekstreme medier og moskeer i dette.

Marokkanere må finne ut hvordan terroristene ble radikalisert og det må innføres strategier for å forebygge denne rekrutteringen.
Hvilke islamistiske miljøer er det som skaper radikaliserende gruppetenkning, og hva finnes på nettet av ekstreme alternative medier? Det er på høy tid å starte dette arbeidet nå.

I norsk kontekst kunne vi spørre hvordan to norske, unge, ressurssterke somaliske søstre på 16 og 19 år kunne havne i Syria.
Hva drev dem? Hva skapte deres tilhørighet til en terrorgruppe som ISIS, og fikk dem bort fra trygge Norge?
Når norske ungdommer kan bli rekruttert så er mulighetene selvfølgelig enda større for at marokkanske menn i Marokko kan bli radikalisert.

Det trengs kompetanse på dette feltet. Kompetansen finnes i relevante miljøer på universiteter og andre fagmiljø.
De psykologiske årsakene hos rekrutten samt ideologi og manipulasjonsteknikker hos de som rekrutterer bør kartlegges. I tillegg bør det undervises forebyggende hos målgruppen. Og denne kompetansen må tas i bruk fortest mulig.

Den viktige religionskritikken
Også religionskritikken bør være en del av dette forebyggingsarbeidet fordi vi da gir fornuft som bagasje til våre unge slik at de kan avsløre ekstrem bruk av religion når religion brukes for å innskrenke felleskapet og lage inn- og utgrupper.

Og noe av det enkleste vi kan lære de unge er at de automatisk skal være på vakt når noen «groomer» dem med masse oppmerksomhet, isolerer dem fra familien/venner, og samtidig presenterer muslimer som ofre i verden, og deretter ønsker fysisk innsats fra de unge.
Da bør alarmen gå.

Det er for eksempelvis slik salafistiske miljøer i Norge skaper utenforskap og fremmedgjøring.