Ytringer

Innvandring er ikke løsningen på lave fruktbarhetstall

Farahmand Mahmoud poengterer at innvandring kommer med noen utfordringer. «Dette gjør at innvandring i seg selv ikke er hele løsningen på lav fertilitet i en befolkning
Foto: Bloomberg
Det er positivt at innvandring i noen grad bidrar til at det fødes flere barn i Norge, men Farahmand Mahmoud er på vakt overfor å se innvandring som hele løsningen. «Innvandring kommer også med utfordringer», skriver han.

Norske kvinner føder stadig færre barn, det er i alle fall det statistikken viser. Befolkningen går minker. Mange mener at løsningen er å øke innvandringen. Men hvor lurt er det egentlig?

For de fleste land i Vesten utgjør dalene fruktbarhet en betydelig utfordring i samfunnet. Fruktbarhet skal her forstås som antallet barn som fødes i et land, også kalt fertilitet. 

Vesten er ikke alene – Japans eksempel
De fleste av oss kjenner Japan som den vellykkede industrigiganten spredt utover noen øyer i Stillehavet. Japanerne, som ofte oppleves som et av verdens mest disiplinerte folkeferd, sliter nå med å sette nok barn til verden.

Det er en sammenheng mellom barn som vokser opp i lavinntektsfamilier og de som senere i livet får betydelige utfordringer

I en artikkel den 27. desember 2018, med tittelen Japan shrinking as birthrate falls to lowest level in history, kunne den britiske avisa Guardian fortelle at landets statsminister, Shinzō Abe, anser problemet som en nasjonal krise. Og en nasjonal krise er det. Landets befolkning minker for hvert år.

I juli 2017 så The Atlantic nærmere på problemet, og meddelte at årsakene er sammensatte, men at en av hovedutfordringene som har utpekt seg er det japanske arbeidsmarkedet. Artikkelen påpeker at det handler om mangelen på gode jobber for menn. I det japanske samfunnet er det fortsatt menn som er hovedbidragsytere til familiens økonomi. Ikke bare mangel på gode jobber, men også manglende fastansettelser har utpekt seg som et problem. I tillegg nevnes statlige programmer som oppmuntrer familier til å få flere barn. Her snakker vi ikke om aktiv hjelp med selve reproduksjonen, men barnehageplasser, tilrettelegging for familier og insentiver. Det må legges til at Japan så å si ikke har innvandring. Man kan beskrive Japan med mange bevingede adjektiver, men de er ikke kjent for sitt kulturelle mangfold. Dette til tross for at de har internasjonale restauranter, og lykkes med både industri og teknologi.

Også i Norge får vi færre barn enn før
På lik linje med Japan sliter også Norge med stadig dalene fødselsrate.

I Norge sliter vi ikke med jobber eller med insentiver for at familier skal få barn, men fortsatt er tallet på nyfødte barn historisk lave.

Statistisk sentralbyrås (SSB) rapport Samlet fruktbarhetstall 1970-2018 ser vi at det kun går en vei med norske kvinners fruktbarhet. Den har vært fallende siden 1970-tallet, med en liten oppgang på 2000-tallet da den nesten var oppe på to prosent. Etter 2008 har den bare gått ned og er nå på det laveste nivået noensinne. Det betyr at den norske befolkningen minker, dette til tross for at vi har en rekke gunstige ordninger for barnefamilier. Her kan man nevne alt fra reduserte barnehagepriser til foreldrepermisjonsordnigner og en rekke andre ordninger.

Selve om fruktbarhetstallene generelt sett er lave, er det noen grupper som skiller seg ut. Disse har også en dalende trend, men de får betydelig flere barn enn snittet. Innvandrerfamilier fra Asia og Afrika ligger i snitt godt over familier uten innvandrerbakgrunn.

Innvandrere bidrar positivt – men kommer med utfordringer
Det er i og for seg lite som er problematisk med at innvandrerfamilier får flere barn enn befolkningen forøvrig. Utfordringene utkrystalliserer seg når vi setter informasjonen i sammenheng med annen statistikk fra SSB.

SSB har i flere omganger, og senest i forbindelse med Stortingsmelding 13 Muligheter for alle, påpekt at rundt halvparten av alle barn som lever i lavinntektsfamilier er barn av innvandrere. Det finnes også sammenhenger mellom barn som vokser opp i lavinntektsfamilier og dem som senere i livet ender opp med å få betydelige utfordringer. Alt fra ekstremisme til dårlig helse kan nevnes. Dette oppsummeres i NOVA-rapportenMuligheter og hindringer for barn i lavinntektsfamilier (2018)

Det er dermed litt foruroligende når vi ser på fødselsratene for innvandrerfamilier fra Asia og Afrika. Disse fødselsratene i kombinasjon med øvrig informasjon gir oss innblikk i situasjoner som vårt naboland Sverige har i senere tid slitt med. Økende kriminalitet, vold og negativ økonomisk utvikling kan nevnes som noen av utfordringene.

Innvandring – trolig ikke løsningen
Under migrasjonsbølgen som skylte innover Norge i 2015 mente mange at migrasjon kunne være løsningen på dalende fødselstall. Mange mente at det ville løse våre fremtidige befolkningsmessige problemer. Dessverre finnes det lite datagrunnlag for å si at migrasjon fra Asia og Afrika, slik vi har sett hittil, vil løse befolkningsproblemet. Det kan i verste fall bidra til å anstrenge økonomien ytterligere, som igjen går utover de aller svakeste i samfunnet, og mange av dem er barn i innvandrerfamilier.

Nei, jeg tror ikke det er noen fare for at befolkningen byttes ut og erstattes med mennesker fra Asia og Afrika, men ved å satse alt på dette kortet, risikerer vi noen økonomiske strabaser som ikke tjener noen av oss – heller ikke innvandrerfamiliene.