DRØMMEJOBBEN: Kamyar er svært fornøyd med å jobbe som arkitekt og kunne ikke tenke seg å jobbe med noe annet.
Foto: Pegah Niku
– Arkitektur er en livsstil og en helt annen måte å se verden på

En vakker verden

Kamyar flyktet alene fra Iran som 17-åring. Allerede da visste han at han skulle bli arkitekt. 

Utrop nr. 3/2012 (16.02.2012)
I 1999 kom Kamyar Shadjari (41) til Norge. Etter norskkurs, voksenopplæring og noen år på Blindern havnet han på Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO).

– Det har vært en barndomsdrøm å bli arkitekt, sier Kamyar, som alltid har vært fascinert av arkitektur og fasader.

Kamyar hadde en i familien som var arkitekt, og så veldig opp til ham. Han tjente ikke store penger, men han levde i en vakker verden som lille Kamyar hadde lyst til å oppleve. 

– Og nå som jeg er her selv, kan jeg si at det stemmer. Det er en utrolig vakker verden.
Kamyar forteller at man opplever omgivelsene sine annerledes som arkitekt.

Arkitekter får øye for detaljer, og alt som har med arkitektur å gjøre, dessuten får de et annerledes syn på livet, mener Kamyar. 

– Vi arkitekter undrer oss over verden på en helt annen måte, sier han.

Mange synes vi arkitekter er sære, kresne og selvopptatte vesener, tror Kamyar 

– Og det stemmer nok litt også. Men vi blir oppdratt sånn av AHO, smiler han.
 
– For eksempel er jeg blitt veldig detaljorientert. Nesten til det plagsomme. Men det er en del av kjærligheten til design og arkitektur.

For tiden jobber den fornøyde arkitekten med å tegne leilighetskomplekser i Gamlebyen. Han er også musiker og hobbyjournalist, men han er ikke i tvil om at det er arkitektur som står hjertet hans nærmest.

– Det er noe helt fantastisk med arkitektur. Noe jeg ikke kan leve uten.

Fremmedfrykt
Kamyar forteller at veien fra skolebenken og inn i arbeidslivet ikke har vært noen dans på roser for ham, men påpeker at det er stor forskjell på fremmedfrykt og rasisme. 

– I alle de årene jeg har bodd i Norge kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt meg utsatt for rasisme. 

– Men jeg har opplevd og bli diskriminert på grunn av navnet mitt. Og det kaller jeg fremmedfrykt. Og til en viss grad har jeg forståelse for arbeidsgivere som sitter med denne frykten.

Kamyar mener at mye av fordommene og fremmedfrykten for innvandrere er medieskapt. 

– Det er nesten alltid i negativ sammenheng man hører om folk med minoritetsbakgrunn i mediene og det er klart mange blir skeptiske til oss.

Likevel tok han det litt personlig da han ikke fikk jobb etter studiene.

– Alle klassekameratene mine fikk jobb, utenom meg. I løpet av et år tror jeg at sendte mellom 350-400 søknader, uten at jeg fikk napp, forteller han. 

– Til slutt var det en tidligere klassekamerat av meg som fikk meg inn på arkitektkontoret der han selv jobbet. 

Etter det har Kamyar stort sett jobbet som arkitekt, men han står fast på at hans utenlandske navn har forfulgt ham.

– Det er klart at navnet mitt har hatt noe å si. Det merker jeg fortsatt. Det er nettverket mitt som har hjulpet meg i arbeidslivet alle disse årene. Nå har jeg jo ti års jobberfaring som arkitekt, men jeg tror fortsatt søknaden min lett kunne blitt avslått på grunn av navnet mitt om arbeidsgiveren ikke hadde hatt kjennskap til meg.

– Med etnisk bakgrunn må folk se deg og kjenne deg før de er villig til å gi deg en sjanse. Vi med flerkulturell bakgrunn må jobbe dobbelt så hardt som etnisk norske for å nå drømmejobben selv om vi besitter samme kompetanse, sier Kamyar og påpeker at problemet med utenlandsk navn gjelder i de fleste bransjer.

Ekte glede
Men når det er sagt, anbefaler Kamyar arkitektur for alle de som har interesse for faget og som har lyst til å jobbe med noe kreativt.

– Det er ikke så mye penger i yrket, men det er utrolig gøy og det gir deg mye ekte glede døgnet rundt. Både studietiden og på jobb.

– Arkitektur er en livsstil og en helt annen måte å se verden på.