Ralf Heberling (midten) er en engasjert miljøpolitiker. Her på stand i Drammen med Sidsel Brudevoll og David Høstaker.
Foto: Aina Heberling

En flerkulturell miljøpolitiker

Ralf Heberling (55) kom til Norge fra Tyskland i 1979 på grunn av sin norske kjæreste. I dag er han høyskolelektor, arbeider for Forsvaret og sitter i landsstyret i Miljøpartiet De Grønne.

Utrop nr. 14/2012 (20.12.2012)

Ralf Heberling kan sies å ha en allsidig karriere. Hans første jobb var å losse banankasser fra Sør-Amerika på Filipstadkaia ved Oslo havn. Han har rukket å gjennomføre flere drømmer i løpet av sine 33 år i Norge. Terroren som rammet Norge 22. juli 2011 fikk ham til å bli politiker i tillegg.

Bokhandleren fra Tyskland

Foto: Sidsel Brudevoll

Da Heberling kom til Norge i 1979 hadde han utdanning som bokhandler. Han fikk høre at det ikke var noe slikt i Norge. Derfor lærte han seg norsk og tok høyere utdanning. I dag foreleser han ved Høgskolen i Buskerud i komparativ politikk, politisk teori og flerkulturell forståelse. En gang i måneden besøker han Forsvaret hvor han underviser i Midtøstens moderne historie. Han kobler gjerne av med å undervise i den kinesiske kamp- og meditasjonskunsten Tai Chi.

22.juli-effekt
Heberling har bodd i Drammen siden 1997 med kone og to døtre. Han trives godt her og representerer Buskerud fylke for Miljøpartiet De Grønne. 

– Jeg har levd mesteparten av mitt liv her… nettverk, familie og venner er her, så det er ingen vei tilbake. Jeg har sittet på gjerdet politisk fordi jeg var misfornøyd med de tradisjonelle norske partiene og det de har å by på av tanker og løsninger. Kanskje det var en slags 22. juli-effekt som førte til erkjennelsen at en bør stå for det man tror på og gjøre noe med det.

Endre holdninger
Heberling mener Miljøpartiet utgjør et reelt alternativ til de etablerte partiene.

– Klima og vern av miljø ikke er en enkeltsak blant andre saker, men danner premiss for mye av det som påvirker samfunnet fremover. Vi kan ikke bare satse på teknologiske løsninger, men må erkjenne at vi er inne i en dyptgripende endring som krever endrete holdninger og nye måter å tenke på rundt viktige spørsmål. 

Integrering, en gjensidig prosess
Det er ofte en kravmentalitet fra politikere når de henvender seg til innvandrerbefolkningen, hva er Miljøpartiets holdning?

– Vi mener integrasjon er en gjensidig prosess der man snakker sammen og tilpasser seg hverandre. Innvandrere skal tas på alvor og deres bidrag til samfunnet er velkomne. Dette innebærer også at det stilles krav og forventninger til nye innbyggere på linje med det en forventer av alle andre. Alle kan forventes å opparbeide seg kulturell kompetanse i omgang med andre og vise toleranse. Innvandrerbefolkningen skal være en normal del av samfunnet, ikke et isolert segment eller et parallellsamfunn. Vi ønsker en mer åpen innvandringspolitikk, og det diskuteres om et poengsystem kan være nyttig, der en viss poengsum gir grunnlag for oppholds- og arbeidstillatelse.

For en felles framtid

Hva er det viktigste å ta tak i når det gjelder det flerkulturelle Norge, og hvordan?

– Det viktigste er vel måten vi snakker med hverandre på, eller kanskje ikke snakker med hverandre på. Vi endrer lite bare ved å vedta velmenende lover så lenge vi ikke klarer å endre holdningene i befolkningen. Vi ønsker å påvirke holdninger både hos ”innvandrere” og ”etniske nordmenn". Her ligger en erkjennelse at etnisitet ikke er avgjørende for å tilhøre det store ”vi” i Norge, og at vi alle sitter i samme båt når det gjelder de store endringer vi ser skjer med kloden vår og samfunnet vårt i dag. De Grønnes grunnleggende holdning er at mangfold er et gode og gir potensial for kreativitet, entreprenørskap og nyskapning, sier Heberling.