Sarvendra Tharmalingam sverger til boklig lærdom. Han er glad for støtten han fikk i perioden han ikke visst hvilken vei han skulle velge i yrkeslivet.
Foto: Kari Bye

Lyktes i det akademiske rotteracet

Prosjektstøtte fra Forskningsrådet har gitt Sarvendra Tharmalingam (48) nytt håp for framtiden. Han kom til Norge som politisk flyktning fra Sri Lanka for over 20 år siden.

Utrop nr. 13/2012 (29.11.2012)

I 1986 lå alt til rette for en lysende karriere i hjemlandet Sri Lanka. En bachelor i handelsfag fra universitet i hjembyen Jaffna ga gode utsikter for framtiden. Tharmalingam ble først tilbudt jobb som lærer. Etter bare noen måneder fikk han tilbud om stilling som assisterende redaktør i en lokal avis. Men så kom borgerkrigen, og alt endret seg.

Flukt og ny start i Norge
Som journalist i den lokale avisen skrev Tharmalingam artikler om tamilenes selvstendighetskamp. Det ble for farlig. Han ble arrestert og satt i fengsel i flere måneder uten dom. Etter løslatelsen fikk han jobb som assisterende lektor ved Universitetet i Jaffna. Men etter hvert ble den politiske situasjonen så vanskelig at han måtte flykte for sitt liv og søkte om politisk asyl. I 1988 kom han til Norge. Planen var å returnere til hjemlandet etter to år. 

Slik ble det ikke.

– Jeg var ikke særlig interessert i å etablere meg i Norge. De første årene var jeg dårlig integrert og hadde et ustabilt liv. Men så gikk jeg i gang med en mastergrad ved Universitetet i Oslo i Society, Science and Technology (ESST), som var et samarbeidsprogram mellom 15 europeiske universiteter, forteller Tharmalingam.

Temaet i mastergraden var forholdet mellom økonomisk og teknologisk endring, som innebærer å studere hvordan tekniske endringer bidrar til økonomiske endringer og vice versa – et tema han skulle videreutvikle en del år senere.

Etter studiene ble det flere år med ulike vikarjobber innen saksbehandling, administrasjon, egen virksomhet og arbeid for tamiler i eksil flere steder i Europa.

Forskning som hjertesak
I 2003 er Tharmalingam tilbake i det norske akademiske miljøet med et ønske om å bygge videre på sin akademiske karriere, men mangler nettverk for å få innpass.

– Min tverrfaglige utdanning og et svakt akademisk nettverk hindret normal rekruttering til forskningsverdenen. De fleste institutter vil ha folk med mastergrad fra egne rekker og fagdisipliner. Men dette ble min hjertesak, så jeg ga meg ikke.

Med et sterkt ønske å lære mer om utviklingsproblematikk for å bidra i sitt hjemland og andre u-land, bestemte Tharmalingam seg for å ta en ny mastergrad, denne gang i utviklingsstudiet på NORAGRIC ved Universitet i miljø- og biovitenskap på Ås. Samtidig begynte han å bygge kontakter i det akademiske miljøet. I 2006 lyktes det Tharmalingam å få en stipendiatstilling i det tverrfaglige forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (CULCOM ) ved Universitetet i Oslo, et program ledet av Professor Thomas Hylland Eriksen og støttet av Norges Forskningsråd. Stillingen førte fram til en doktoravhandling i samfunnsgeografi i 2011.

Mål i sikte – hard konkurranse
Til tross høy akademisk utdanning har Sarvendra Tharmalingam strevd med å få fast jobb i Norge. Men nå ser han lysere på framtiden. Søknaden til Forskningsrådet om personlig post.doc.-stilling ved Universitetet i Oslo ble innvilget i januar i år.

– Det var en gledelig nyhet. Endelig kunne jeg gå i gang med forskningsarbeidet. Med stillingen ved UiO og mulighet for et samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) går det i riktig retning. Jeg er formelt kvalifisert til en førsteamanuensisstilling, men jeg vet det blir hard konkurranse også i framtiden, fordi akademia er et tøft arbeidsmarked, konstaterer Tharmalingam.

Coachet til suksess

Et NAV-tiltak i prosjektledelse hos Metier Academy og god støtte fra sine personlige Metier-coach ga resultater i form av praksisplass og nytt samarbeid.

For Tharmalingam var tilbudet om en personlig coach som en del av kurset avgjørende for å tenke nytt. Han hadde ikke tenkt på at han kunne finne relevant arbeidspraksis ved et forskningsinstitutt han tidligere hadde hatt kontakt med. Etter oppfordring fra coachen, Janne Sandsæter, tok han kontakt med AFI – Arbeidsforskningsinstituttet. Og responsen var positiv.

Hva er en coachs oppgave?

– En coach skal utfordre og stille spørsmål andre mennesker ikke tør stille. Det er viktig å ta tak i de store spørsmålene i livet, som meningen med ditt liv og hvem du ønsker å være, sier Janne Sandsæter, som er utdannet ved CTI – Coaching Training Institute og arbeider som coach i Metier Academys NAV-leveranser.

Tro på seg selv
– Coaching handler mye om å endre perspektiv. Når man vært uten jobb en stund, opplever man at mulighetene innskrenkes. Dette kan også henge sammen med at man får mindre tro på seg selv og på at man faktisk kan ”brukes til noe”. Derfor er det viktig å snu dette perspektivet og se på hva man kan. Det kan innebære at må man tenke annerledes og gjøre noe annet i måten man søker jobb på, understreker Sandsæter, som tror dette gjelder også for personer med høyere utdanning.

– Alle føler de mangler noe i en jobbsøkingsprosess. Enten har man små barn og føler seg diskriminert på grunn av det, eller så opplever man at man har feil hudfarge eller feil alder eller mangler utdanning. Men det finnes ingen ”perfekt kandidat”. Veien til ”drømmejobben” har mange ulike stikkveier avhengig av situasjon og bakgrunn, og man må finne sin vei, sier Sandsærter.

– For Tharmalingam handlet dette om å gi et puff til å ta et initiativ. Han hadde nok utdanning, det han trengte var relevant arbeidspraksis, og den fant han selv. 

Attraktiv arbeidskraft
NAV-tiltaket “Prosjektstyring”, som Sarvandra Tharmalingam har gjennomført, består av et 14 ukers utdanningsløp i en kombinasjon av prosjektutdanning og egenutvikling med stor grad av individuell tilpasning.

– Siden stadig flere virksomheter organiserer arbeidsoppgavene som prosjekter, er etterspørselen etter arbeidskraft med prosjektutdanning stigende. NAVs erfaring er at prosjektutdanning på toppen av annen utdanning og erfaring øker arbeidslediges attraktivitet på dagens arbeidsmarked, sier Vigdis Lamberg, Senior Manager og fagansvarlig i Metier Academy AS.

– Men minst like viktig har egenutviklingsdelen av kurset vist seg å være. Her fokuseres det på å bli bevisst egne kvaliteter, preferanser og suksesshistorier som man kan bygge videre på når nye arbeidsgivere skal identifiseres, forteller Lamberg.

Fakta post.doc-prosjektet:
Tharmalingams post.doc stilling er knyttet til Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Finansiering: Norges Forskningsråd og Institutt for sosiolog samfunnsgeografi ved UiO.

Tittel: Remittances, Standard of Living and Integration: A study of Tamils living in Scandinavian Capitals

Tema:Prosjektet skal se nærmere på forholdet mellom pengeoverføringer til opprinnelig land, levekår og integrering av tamiler som bor i skandinaviske hovedstedene

Fakta om NAVs kurs “Prosjektstyring”:
NAV-tiltaket “Prosjektstyring” er et 14 ukers utdanningsløp i en kombinasjon av prosjektutdanning og egenutvikling. Metier Academy AS har levert arbeidsmarkedstiltak til NAV i snart ni år. 

Utdanningstilbudet i prosjektfaget bygger på 30 års erfaring fra konsulentselskapet Metier. Tilbudet består av grunnkurs, høyskolestudier og den anerkjente prosjektledersertifiseringen Prince2 Foundation.