Norskprøveresultatene er blitt noe dårligere på høyere nivå.

Halvparten stryker på norskprøve

Antall innvandrere som tar norskprøve øker, mens andelen som består på høyere nivå går ned. 

Utrop nr. 15/2013 (11.04.2013)

Ifølge Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX) skyldes dette at flere tar norskprøve på nivå 3. Andelen bestått på Norskprøve 2 har vært stabil de siste tre årene, mens det er en liten nedgang i resultatene på Norskprøve 3, ifølge VOX. 

Resultatene for 2012 viser blant annet at 89 prosent bestod muntlig eksamen, mens 62 klarte seg på skriftlig i norskprøve 2. I forhold til tallene for 2009 og 2010 (92 prosent) og 2011 (91 prosent) er det en minimal nedgang. Resultatet fra skriftlig eksamen har holdt seg stabilt mellom 61 og 62 prosent. 

Ser man tallene for norskprøve 3, er nedgangen mer markant. I 2009 var beståttprosenten i muntlig 81, mens i 2012 var tallet nede på 74. I skriftlig er nedgangen fra 55 til 51 prosent for samme tidsperiode.

– Tallutflating
Seniorrådgiver Helga Arnesen sier det ikke nødvendigvis er slik at et større antall fører til lavere ståprosent.

– Når mange tar en prøve blir gjennomsnittstallene mer stabile, eller utflatet, fordi enkeltvariasjoner ikke slår så sterkt ut. Det ser ut til at den viktigste årsaken til nedgangen er at flere av dem som gikk opp til prøven, meldte seg opp som privatister uten å ha deltatt i undervisning, sier Arnesen.

Hun presiserer også at privatistene trekker opp andelen som består på Norskprøve 2, og ned på Norskprøve 3.

– På Norskprøve 3 har privatistene hele 10 prosentpoeng lavere resultater enn de som meldes opp gjennom opplæringsstedet. Privatistene utgjorde i 2012 nesten 50 prosent av alle kandidatene til Norskprøve 3. Dermed påvirker de resultatene betydelig. På Norskprøve 2 er andelen mindre, og dermed påvirkes ikke resultatene like mye.

I 2012 kom et skriv fra Utdanningsdirektoratet som slo fast at alle som har bodd lenger enn seks år i Norge skal ha standpunktkarakterer og eventuelt muntlig eksamen etter den ordinære læreplanen på vanlig videregående nivå. For dem med kortere botid gjelder en overgangsordning som innebærer en forenklet eksamensform i norsk.

Klarere retningslinjer
– Handler dette om at fagkravene er tøffere?

– Nei, det er de samme fagkravene som tidligere og kravene er forankret i kompetansemålene i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Norskprøve 2 er på nivå A2 og norskprøve 3 på nivå B1. Nivåene refererer til Det felles europeiske rammeverket for språk. 

– I løpet av de siste årene har sensorene i muntlig fått en bedre opplæring i å gjennomføre prøvene på en likest mulig måte. Sensorene har fått klarere retningslinjer for å sette karakter. Det kan, sammen med den økte andelen privatister, ha ført til en noe høyere strykprosent enn tidligere, legger hun til.

Skille
Arnesen påpeker også at man må skille mellom skriftlig og muntlig test når det gjelder gjennomføring og sensur.

– Skriftlige tester er helt like for alle som tar dem på samme tid. Testene skal ha samme vanskelighetsgrad hver gang, men noen kan likevel ha en subjektiv følelse av at prøven det ene året kan være vanskeligere enn et annet år. Det er en fast sensorgruppe som retter alle de skriftlige norskprøvene i hele landet, og det gjøres statistiske analyser for å påse at nivået er det samme. Det fører til en stabil sensur.