Foto: Rosie O'Beirne
- Kampsport bidrar til kvinnefrigjøring - 03.11.2016
- Tren kampsport! - 20.06.2016
- Hvorfor må vi ta imam-kritikken i media? - 06.05.2016
Med et økende antall eldre innvandrere som trenger pleie og omsorg dukker det opp nye problemstillinger. Denne gruppen har relativt dårlig helse og benytter sjeldent offentlig omsorgstjenester. Det er viktig å forebygge sosial isolasjon og helseproblemer, viser en studie fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
– At få eldre med minoritetsbakgrunn bruker offentlige omsorgstjenester er i endring, forteller forsker Reidun Ingebretsen, som har ledet prosjektet “Eldre innvandrere – tilpasning av pleie- og omsorgstilbudet.”
Hun forteller at kommunene må regne med en økende etterspørsel i omsorgstjenester for eldre innvandrere på alle nivå i omsorgskjeden.
En annen problemstilling er at alzheimer gjør at de eldre glemmer det nye språket de har lært.
Ikke alle eldre innvandrere har familie som kan hjelpe dem. Familiene strekker seg ofte langt, men i dagens Norge har de også andre forpliktelser. Uansett bakgrunn kan gode omsorgsgivere bli slitne, understreker hun.
Enig med resultatet
Sumanthi Wijeray har jobbet på sykehjem siden 1986. Hun er i dag avdelingsleder ved eldresenteret i Alna.
–På sykehjemmet har vi pakistanere, bosniere og noen med israelsk bakgrunn. Noen bor der med to ukers mellomrom og bytter på med å bo på sykehjemmet og hos familien. Utfordringene som dukker opp er selvsagt språkbarrierer, kulturelle tradisjoner og religiøse forskjeller, forteller Wijeray.
Hun forteller at det ofte blir enveiskommunikasjon når de ikke kan norsk, og det er vanskelig hvis de har en medisinsk eller psykisk plage som må følges opp i tillegg.
– Da får vi ikke nok informasjon til å kunne hjelpe eller gi riktig medisinering. Da må vi kontakte familien og de fungerer som tolker, forteller hun.
Wijeray forteller om nye problemstillinger og kreative måter sykehjemmet har løst utfordringene på.
–En pakistansk dame som bodde på eldrehjemmet ville ikke komme ut av rommet sitt. Det er ofte slik at mange av de eldre blir engstelige i nytt miljø med nye vaner man må forholde seg til. Hun fikk heldigvis levert mat hjemmefra slik hun ønsket, og hun ble bedre etter det.
Wijeray forteller at familier og pårørende er behjelpelig.
– Men dessverre så er ikke alle like flinke, derfor er det viktig at vi som jobber her er gode nok til å pleie alle uannsett kulturell bakgrunn, sier hun.
Hun forteller at det er behov for ansatte med flerkulturell forståelse og mer kultursensitivitet.
– De eldre forventer mye og de trenger mye omsorg, fordi de har reist en lang vei og har brukt mye energi på å etablere seg i et nytt land. Vi viser alle eldre på hjemmet respekt, og omsorg og vi tar hensyn til deres matvaner og andre kulturelle vaner, sier Wijeray.
Alzheimer
En annen problemstilling er at alzheimer gjør at de eldre glemmer det nye språket de har lært.
– En bosnisk dame som har vært aktiv i arbeidslivet har glemt å snakke norsk på grunn av alzheimer, da blir det mye tegnespråk og forklaring. En annen som er utdannet lektor og har holdt forelesninger på norsk, glemte også norsk på rgunn av alzheimer. Han begynte å kommunisere på engelsk, dette er noe vi ikke har vært oppmerksomme på før, sier Wijeray.
Wijeray forteller at det er mange med flerkulturell bakgrunn i helsesektoren.
– Jeg oppfordrer flere med flerkulturell kompetanse til å jobbe i helsesektoren, fordi det er et sterkt behov for det og det behovet kommer bare til å øke, avslutter Wijeray.
Tilpassning
Forskere i NOVA påpeker at de fleste ansatte gjør en god jobb for å møte den enkeltes behov, men at det trengs tilbud om intern opplæring, veiledning og gode opplærings- og arbeidsmiljøbetingelser for en flerkulturell gruppe av ansatte.
Forskeren foreslår derfor at det opprettes flerkulturelle team av fagfolk som kan bistå tjenestestedene ved behov.
Ingebretsen betegner barn av innvandrere som ”pioner-pårørende” i forhold til omsorgstjenesten. I tillegg til å være omsorgsgivere får de ofte sammensatte oppgaver som koordinatorer og bindeledd i forhold til hjelpeapparatet.
De blir oversettere, kulturformidlere og forvaltere. Derfor blir samarbeid mellom familien og ansatte i omsorgstjenesten enormt viktig.
– Det blir viktig å være lydhør for familiens situasjon. Et viktig arbeidsområde er å gjøre tjenestene mer tilgjengelig ved å spre informasjon. Og ved å bidra til praktisk tilrettelegging og brukervennlighet for elder og familiene.
Utenkelig å bruke eldrehjem
– Det er opptil oss å skape gode omgivelser i alderdom for våre foreldre. Jeg kan ikke tenke meg å sende min mor eller far på eldrehjem. Spesielt etter å ha lest avsløringer om dårlige forhold på ulike eldrehjem, forteller Taufique Rana, som til daglig jobber som informasjons -og beboerkontakt på Persaunet statlige mottak.
Rana tror det er ekstremt vanskelig å for sine foreldre til å bli plassert på eldrehjem, blant annet på grunn av kulturelle forskjeller og fordi han mener eldre blir umyndiggjort på eldresentre.
–Jeg vil absolutt ikke at mine foreldre skal ende opp i en situasjon som fører til depresjon. De kom til Norge og har gitt oss unge mange gode muligheter for å skape oss en god fremtid, sier han.
Blir ikke det vanskelig å pleie dine foreldre med full jobb og andre fritidsaktiviteter?
– Det er selvsagt en utfordring, men da kommer jeg til å samarbeide med mine søsken.
