Stavangers markering av Mangfoldsåret for fem år siden. Et unntak fra regelen i offisiell norsk kulturpolitikk, skal vi tro kommentarforfatteren. Foto: Phillip Wente.

Nedprioriterer kulturelt mangfold

Et regjeringsutnevnt utvalg har vurdert de viktigste utfordringene kulturpolitikken står foran i årene som kommer. Kulturelt mangfold er fullstendig oversett.

Utrop nr. 15/2013 (11.04.2013)

Utviklingen i norsk kulturpolitikk de siste syv årene er utredet av utvalget som ble ledet av Anne Enger. Utvalget overrakte sin NOU i mars til kulturminister Hadia Tajik.

Utvalget er tydelig opptatt av demokrati- og rettferdighetshensyn og mener mangfold i kulturlivet må være et viktig mål. Men utvalget legger til grunn en snever mangfoldsdefinisjon. Det snakkes om «det globale kulturelle mangfold» og om mangfoldet innen kulturlivet i Norge. Men utvalget utelater de kulturelle ressursene personer med innvandrerbakgrunn bringer til Norge. Kunstnere, skuespillere, forfattere, dansere, musikere osv som har en annen etnisk bakgrunn bringer med seg en annen type kultur til Norge og sliter i dag med å få innpass i de statlige kulturinstitusjonene.

"Innvandrerkunst" og "norsk kunst"
Hva som vurderes som kvalitet innen kultur, kommer an på øyet som ser. Enkelte kunstnere og kulturpersoner har hevdet at innvandrerkunstnere blir sett ned på. Eksilforfattere sliter med å få utgitt bøker på norske forlag. Skuespillere med annen bakgrunn som har en annen teknikk på scenen, blir enkelte ganger ikke vurdert som like gode. Det er få journalister med innvandrerbakgrunn i de store mediene. Under lanseringen snakket kulturministeren om viktigheten av ytringsmangfold. At denne prioriteringen ikke resulterer i konkrete tiltak, er bekymringsverdig.

Kulturdepartementet har ikke støttet et eneste kulturbygg for alternativ kultur som innvandrerbefolkningen bringer med seg. Det har tidligere blitt gjort forsøk på å få til kulturøya «Snelda» i Bjørvika, men daværende kulturminster Trond Giske ga tommelen ned.

De senere årene har Kulturdepartementet hatt satsingen «Kulturløftet» for å heve kulturens status som samfunns- og politikkområde, «den kulturelle skolesekken» rettet mot barn og ungdom, og tro det eller ei finnes det en egen satsing for kultur for eldre «Den kulturelle spaserstokken», men når det kommer til innvandrerbefolkningen, finnes det ingen løft eller satsinger. Kulturdepartementet har arrangert mangfoldsåret 2008. Og det var det.

Ikke plass til mangfoldskulturen
Den mangeårige kulturarbeideren Khalid Salimi, kunstnerisk leder i Mela og redaktør for Samora Magasin, sier til Utrop at kulturelt mangfold ikke får tilstrekkelig plass i utredningen. Denne bekymringen må myndighetene ta på alvor.

Også Brynjar Bjerkem, programsjef i Transnational Art Production (TrAP), påpeker at avsetning til Kulturfondet ikke har økt siste årene. Det er små midler som er tilgjengelig for kunstnere gjennom Kulturrådet. De store kulturelle satsinger, kulturbygg og strategier for inkludering av innvandrere i kulturlivet er det politikerne i Kulturdepartementet som har ansvaret for. Og her har størstedelen av tildelingene gått til store synlige kulturinstitusjoner og kulturbygg, noe som også bekreftes av Bjerkem.

Kulturministeren har en tung oppgave foran seg. Norsk kulturliv er tungrodd og vanskelig å endre på. Ikke nok med det: Ministeren er omgitt av et embetsverk som heller ikke har løftet en finger for å inkludere innvandrerbefolkningen innen kultur. Ikke en eneste person med innvandrerbakgrunn jobber i departementet, og utvalget bestod bare av blendahvite kulturarbeidere. Spørsmålet er om Tajik er skremt til taushet av debatten som Christian Tybring-Gjedde (Frp) og andre innvanderkritikere tar opp, slik at hun ikke våger å satse på reelt kulturell mangfold.