Kon-palasset: Kjøpmannshuset som etter andre verdenskrig ble til Polens mest prestisjefylte filmakademi ble bygget i klassisk russisk stil.
Foto: Wikimedia Commons
Historisk flerkulturelt eksperiment i Polen

Firekultursbyen Lodz

For over hundre år siden bodde fire kulturer i denne polske byen i fred og fordragelighet. Sporene etter denne sameksistensen kan du finne den dag i dag.

Utrop nr. 18/2013 (02.05.2013)
Opptil 50.000 (uofisiellt antall) vietnamesere bor i Polen, noe som gjør de til et av de største innvandrergruppene i landet. Mange kom som utvekslingsstudenter da Polen var kommunistisk, men veldig mange kom også som økonomiske migranter fra og med 1990-tallet.
Foto: Claudio Castello

Som Polens tredje største by er Lodz hovedsenteret for tekstil- og filmindustrien, samt elektronikk- og underholdningsbransjen i Polen. Med sine universiteter, teatre, museer og den verdensberømte filmhøyskolen er byen også viktig både akademisk og kulturelt.

Fattigdommens ansikt: Bomullsvelstanden nådde imidlertid kun noen få. For fabrikkarbeiderne var hverdagen hard, og boforholdene langt fra idylliske. Enkelte av disse arbeiderboliger er ennå i bruk.
Foto: Claudio Castello
På 1500-tallet fikk Lodz byprivilegier, blant retten til å opprette lokale myndigheter. Men det var først ved oppdelingen av Polen i 1793, og industrialiseringen utover 1800-tallet, at et flerkulturelt eksperiment uten sidestykke fant sted her. Lodz ble kjent som det "polske Manchester", og ble Sentral- og Øst-Europas største sentrum for bomullsproduksjon.

Tysk- så russisk

Velstandens ansikt: Szlama Ber Regensberg (1866–1949) var en av Lodz` rikeste kjøpmenn inntil andre verdenskrig. Krigen tvang ham og familien ut i landflyktighet. Regensberg endte sine dager i Israel, og fikk aldri vende tilbake til sin hjemby.
Foto: jewishlodzcemetery.org
Byen kom først under tysk, og senere russisk adminsitrasjon. Lodz ble på folkemunne kjent som "det forjettede land", hvor tyske, russiske og jødiske "bomullsbaroner" satte sitt preg på byen med overdådige herskapshus.

– Herskapshusene var omringet av parker, og ikke langt unna lå de langt mer stusselige arbeiderboligene. I første omgang var arbeiderne polske, men etterhvert kom det flere landsmenn til Lodz for å gjøre seg rike på bomullen, forteller turguide Jakub. 

Gjenbruk: Lodz er ikke lenger en utpreget industriby. Gamle fabrikker blir nå gjort om til kjøpesentre og kunstgallerier.
Foto: Claudio Castello
– Symbiosen mellom de mange kulturene og nasjonalitetene gjorde Lodz til en enda mer tolerant, liberal og mangfoldig by enn Berlin, Moskva og Wien. Blant annet utviklet byens tyskspråklige overklasse et helt eget identitet, som var ganske forskjellig fra kulturidentiteten til overklassen i Preussen og resten av Tyskland. Lodz-tyskerne ble kjent hjemme som "Lotzermensch", legger han til.

Okkupert
Første og andre verdenskrig skulle imidlertid å vise seg å bli skjebnesvangre. Etter første verdenskrig gjenvant Polen sin selvstendighet, Tyskland tapte krigen, kom i økonomiske vansker og Russland var i full oppløsning etter en revolusjon. Lodz mistet dermed sine to viktigste markeder, og gikk inn i periode med forfall og fraflytting.

Under annen verdenskrig ble byen okkupert av Nazi-Tyskland og tvunget til å skifte navn til Litzmannstadt. Nesten hele byens jødiske befolkning ble fordrevet og utryddet under Holocaust. Lodz, i motsetning til andre steder i Polen, slapp å bli helt ødelagt, og sto mer eller mindre inntakt ved befrielsen i 1944-45.

Etter denne krigen endret befolkningssammensetningen seg fullstendig. Byen ble tilnærmet monokulturell, ettersom de resterende tyskerne ble kastet ut og de få jødene som var igjen valgte å emigrere til Israel. Også etterkommerne av de første bomullsbaronene reiste vekk, siden kommunistene fikk makten og nasjonaliserte all industri uten kompensasjon.

Ser mot fremtiden
20 år etter kommunismens fall i Polen ser byen imidlertid fremover, og prøver å finne sin plass i den nye globaliserte verden. Thailandske og vietnamesiske matbutikker, irske, tyske og britiske ÌT-firmaer, samt studenter fra hele verden gjenskaper det som engang var – i nye former.