– Jeg var vel ingen akademisk person og syntes det å sitte i en skolebenk var et herk. Jeg ville jobbe med noe praktisk, med hendene, forteller norsk-kurderen.

Salih ble født i 1991 i Kirkuk i Kurdistan. Familien kom som flyktninger til Bergen og Norge da han var ni år gammel, fra et Irak som fortsatt var under maktgrepet til Saddam Hussein.

– Norge ble en befrielse for meg. Jeg hadde ingen barndom der nede på grunn av den politiske situasjonen. I Norge kunne jeg være ute, skaffe meg venner og ha det trygt. Jeg lærte språket veldig kjapt.

Å være frisør er veldig sosialt.

– Her kan jeg være sosial
Ettersom Salih ikke anså seg selv som noe skolelys, valgte han helse- og sosialfag på videregående. Men selv her syntes han det ble for “mye skole”.

– Jeg valgte etterhvert å droppe ut, for jeg visste at dette var noe jeg ikke var motivert for. Etter mye søking på nett fant jeg til slutt frisørfaget. 

Salih tok opp dette studiet og gikk ut med gode karakterer. Norsk-kurderen gikk to år i lære, og har det siste halvannet året jobbet ved en Visit Your Hair-salong i vestlandshovedstaden.

– Å være frisør er veldig sosialt. Samtidig var jeg genuint interessert i hårstiler og litt mote, slik at jeg ble veldig motivert til å gjøre dette til et levebrød, forteller han.

Femteplass i frisør-VM
Tidligere i år dro Salih ned til Frankfurt med fire andre frisørkolleger i anlednig det årlige frisør-VM.

– Vi fikk lært veldig mye blant verdens beste frisører og stylister. I lagkonkurransen kom Norge på femteplass. Vi kan egentlig si oss fornøyd, for motstanderne hadde veldig høyt nivå, og var konkurransen veldig tøff. Jeg håper vi kan komme oss et hakk oppover til neste år, sier Salih selvsikkert.

Kult med kurdiske kunder
I Irak er det vanligere at menn blir barberere enn frisører. Men tilbakemeldingene fra familie og venner i det kurdiske miljøet har vært positive.

– Hvis du snakker om kurdiske kunder så er det som regel familie og venner, og venners venner som kommer for en klipp. 

Når det gjelder fremtiden, har Salih planene klare.

– Jeg vil gjerne en dag eie min egen salong og stå foran en scene og klippe, slik de store læremesterne gjør, forteller norsk-kurderen.