Bedrifter i Norge har ikke alltid full kontroll på hvordan underleverandørene deres behandler sine ansatte. Arbeidsgiverne må bli flinkere til å kontrollere hvem de kjøper tjenester av, mener forsker.
Foto: Ken Walton
Forsker: - Bedriftene må ta mer ansvar

Halvparten følger ikke opp myndighetenes krav

Myndighetene krever at bedrifter kontrollerer hva slags lønns- og arbeidsvilkår underleverandørene deres gir sine ansatte. Men bare halvparten av bedriftene følger myndighetenes pålegg, viser ny forskning. 

Utrop nr. 18/2015 (30.04.2015)

Arbeidslivkriminalitet har bredt om seg i Norge etter at EU ble utvidet østover i 2004 og 2007. Det har siden den tid kommet en jevn strøm av nyheter om ekstremt lave lønninger, elendige boforhold for utenlandske ansatte og en stadig mer uklar grense mellom seriøse og useriøse bedrifter , ikke minst når det gjelder byggebransjen. De som har blitt rammet, er ansatte fra østeuropeiske land. 

Siden 2006, da den første handlingsplanen mot sosial dumping kom, har det blitt innført en rekke regler og krav for å sikre at alle som jobber i Norge får anstendig lønn og skikkelige arbeidsforhold. Men for å avdekke sosial dumping er myndighetene avhengige av at næringslivet kontrollerer at utenlandske ansatte får de vilkårene de har krav på. Nå viser det seg at halvparten av bedriftene ikke har rutiner for å følge opp lønns- og arbeidsvilkår for arbeidskraft hos sine underleverandører. Det kommer fram i boka Norsk arbeidsliv i turbulente tider, som kom ut for noen uker siden.

Det er i kapittelet om arbeidsinnvandring at de manglende rutinene for kontroll blir avdekket. Kapittelet er skrevet av Bernt Bratsberg ved Frisch-senteret sammen med to andre kolleger. Forskerne baserer seg på tall fra Arbeids- og bedriftsundersøkelsen (ABU) 2012. 

– [H]alvparten av kundebedriftene har [ikke] rutiner for å følge opp lønns- og arbeidsvilkår for arbeidskraft hos tjenesteleverandør, heter det i kapittelet.

– Rom for forbedring
Utrop tar kontakt med Line Eldring, som er forsker ved Fafo, for å få hennes syn på tallene. Hun har i flere år  jobbet med spørsmål som har å gjøre med sosial dumping.

Hun understreker at det at forskerne har funnet at rundt halvparten av bedriftene ikke har rutiner for å kontrollere sine underleverandører, ikke nødvendigvis betyr at alle disse underleverandørene ikke følger bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i Norge. 

– En god del bedrifter inngår kontrakter med underleverandører som de kjenner godt og betrakter som seriøse. De ser derfor ikke et akutt behov for å kontrollere at kontraktene faktisk følges opp. Andre kan ha mindre edle motiver for ikke å kontrollere hva underleverandørene gjør, sier Eldring til Utrop. 

Eldring synes likevel resultatene av undersøkelsen til Bratsberg og hans kolleger peker på noe vesentlig.

– Konklusjonen er, slik jeg ser det, at det er et forbedringspotensial hos arbeidsgiverne. Kravet fra myndighetene om at bedrifter skal kontrollere hvilke betingelser underleverandørene gir sine ansatte, kan følges bedre opp enn det som er tilfellet i dag. I en undersøkelse Fafo gjorde i 2009, fant vi at omtrent halvparten av bedriftene fulgte myndighetens krav om kontroll. Den nye forskningen til Bratsberg og kollegene hans viser med andre ord at det ikke har skjedd bedring over tid. Dette med forbehold om at det ikke er nøyaktig de samme bedriftene vi undersøkte i 2009 som de som ble undersøkt i 2012.

– Hva kan myndighetene gjøre for å få flere bedrifter til å følge opp kravet om å føre sjekke hva underleverandørene gjør?

– Kontroll, veiledning og informasjon er viktig. Myndighetene må kontrollere at regelverket de har etablert, blir fulgt, og de må veilede og informere bedriftene om hvilke plikter de har når det gjelder å motvirke sosial dumping.

Hun peker også på at kontraktskjedene bør bli kortere.

– Jo flere ledd av underleverandører man har, desto vanskeligere blir kontrolljobben. Tenk f eks på et stort prosjekt som det å bygge en ny flyplass. I en ideell verden ville man kanskje ønske at ett firma med kun faste ansatte bygde hele flyplassen, men i virkelighetens verden vil dette aldri skje. Likevel går det an å begrense antallet ledd med underleverandrører.

– Det offentlige går foran

I boka Norsk arbeidsliv i turbulente tider har forskere fra en lang rekke ulike miljøer gått sammen om å dokumentere hva som "kjennetegner utviklingen blant virksomheter i norsk økonomi fra slutten av 1990-tallet til 2012", som det heter i forlagets presentasjon av boka.
Foto: Gyldendal
Eli Mette Jarbo er avdelingsdirektør i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Hun skriver i en epost til Utrop at styrket oppfølging av kontrakter er et sentralt tema i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, som ble lagt fram i januar 2015, og som nå følges opp av seks ulike departementer (Finansdepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderneriseringsdepartementet, Kulturdepartementet og ASD).

Hun minner om at det offentlige har tatt mål av seg å gå foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv. 

– Informasjon og veiledning om oppfølging av kontrakter er viktig for å sikre bedre etterlevelse. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har på oppdrag fra ASD utarbeidet en veileder om beste praksis i oppfølging av offentlige kontrakter. Veilederen er utarbeidet i samarbeid med bl.a. partene i arbeidslivet og leverandører innen bygg og renholdsbransjene. Veilederen kan selvsagt også benyttes av virksomheter i privat sektor. Flere aktører, bl.a. Byggenæringens landsforening, har utarbeidet eget veiledningsmateriell og sjekklister til bruk ved kontraktsoppfølging, skriver hun.

Hun trekker også fram at Nærings- og fiskeridepartementet vil utarbeide en forskrift som åpner for å begrense antall underleverandører i kontraktskjedene i bransjer hvor det er særlige utfordringer. 

Hun minner dessuten om at EU har vedtatt et nytt håndhevingsdirektiv til utsendingsdirektivet. Direktivet gjelder ulike tiltak for å styrke etterlevelsen av regelverket om lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere. Håndhevingsdirektivet har regler som skal klargjøre hvilke situasjoner som regnes som utsending av arbeidstakere. Det vil bidra til å motvirke misbruk og omgåelse av reglene.

Direktivet skal gjennomføres i norsk rett innen juni 2016. Arbeidet med å implementere direktivet pågår. Partene i arbeidslivet vil bli involvert i arbeidet.

Som en del av oppfølgingen av strategien mot arbeidslivskriminalitet blir det også satt i gang en kartlegging av hvordan likebehandlingsreglene i vikarbyrådirektivet etterleves, og om det eventuelt er behov for nye tiltak.

NHO: – Glad for initiativ
Også i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) støtter man prinsippet om at alle som arbeider i Norge skal ha anstendige forhold. Nina Melsom er avdelingsdirektør for arbeidsrett i NHO. Hun skriver i en e-post til Utrop at NHO er opptatt av at Norge skal ha et seriøst arbeidsliv som oppleves som sikkert og som har gode vilkår for arbeidstakerne og lønnsomme rammevilkår for de seriøse bedriftene.

– De useriøse aktørene utfordrer disse verdiene og er en trussel mot den norske modellen. Lover og regler skal følges, og det er beklagelig at mange bedrifter ikke er sitt ansvar bevisst. Veiledning og informasjon er viktig. Her tar NHO og NHOs landsforeninger et ansvar, skriver hun.

NHO er ifølge Melsom også opptatt av at myndighetene kontrollerer at regelverket de har etablert, blir fulgt. Slik hun ser det, må det offentlige veilede og informere bedriftene om hvilke plikter de har når det gjelder å motvirke useriøsitet.

Hun mener videre at et samordnet tilsyn, der ulike etater samarbeider, har stor verdi.

– Vi ser at de useriøse aktørene i økende grad gjør lovbrudd på tvers av etatenes ansvarsområder. Med et tettere samarbeid vil man frigjøre ressurser til å avdekke og kontrollere flere saker, samtidig som det blir enklere å ta gjengangere. NHO er glad for at Regjeringen aktivt jobber med temaet arbeidskriminalitet, skriver Melsom.

Fakta: 

Siden EØS-utvidelsen i 2004 har Norge hatt en uvanlig stor tilstrømning av østeuropeiske arbeidsinnvandrere. I perioden 2003-2013 økte antallet med nesten 900 prosent. Norge hadde i fjor 206 000 arbeidsinnvandrere, og en stor del av dem kommer fra Øst-Europa. 

Med denne innvandringen har problemet med sosial dumping økt. Sosial dumping betyr at utenlandske ansatte som jobber i Norge, får langt dårligere lønn- og arbeidsvilkår enn andre i tilsvarende yrker. 

Myndighetene har innført en rekke krav til arbeidsgiverne for å motivrke sosial dumping. Ett av kravene er at bedrifter skal kontrollere hva slags lønn og arbeidsvilkår underleverandørene deres gir sine ansatte. Bare halvparten av bedriftene har rutiner for slik kontroll, viser ny forskning. 

Kilder: SSB, Frischsenteret, Store Norske Leksikon