Arshad Jamil mener lekser må til for å få gode resultater av skolearbeidet.
Foto: Intisar Mohammed

– Ingen løsning å droppe lekser

Arshad Jamil, leder i Ungdomsakademiet, er bekymret for at en negativ holdning til lekser kan være i ferd med å bre om seg i Norge. 

Utrop nr. 43/2015 (12.11.2015)

Nylig startet foreldre i Rogaland aksjonen Leksefri Familie. Virkelig oppsikt vakte det da høyrepolitiker Bård Standal fra Frogner i Oslo skrev en kronikk der han kritiserte hvordan lekser fungerer i dag. I kronikken brukte han sin egen seksårige datter som eksempel. I sin tid ved makten i Oslo har Høyre måttet tåle mye kritikk for det deres politiske motstandere har ment er en pedagogikk med alt for stor vekt på testing og måling av resultater. 

Frustrasjonen foreldre føler, er forståelig, mener Arshad Jamil i Ungdomakademiet. Men å droppe lekser er likevel ingen løsning, ifølge ham. 

– Foreldre må legge til rette
– Ikke alle har tid eller overskudd til å hjelpe barna sine med leksene. Foreldrene kan ikke forventes å gi faglig hjelp, slik enkelte skoler krever i dag. Det vil skape større forskjeller i samfunnet. Leksene må være lagt opp på en slik måte at de fungerer som repetisjon, altså en forsterking av det eleven har lært på skolen, sier .

– Hvis foreldrene ikke gi faglig hjelp, hva er da foreldrenes rolle når det gjelder lekser?

– Foreldrene skal tilrettelegge, motivere og hjelpe til med å prioritere riktig. De skal hjelpe barna sine å få gode arbeidsrutiner, støtte dem i skolearbeidet og ikke snakke det ned. Hvis de hjelper barna sine til å føle seg trygge, få selvtillit og selvdisiplin nok til å jobbe godt med leksene, har de gjort en svært viktig jobb.

Jamil understreker at han ikke er ute etter å dømme noen.

– Det jeg ønsker, er å gi inspirasjon til foreldrene, kanskje til og med en tankevekker. Særlig til dem som har satt gang aksjonen for å boikotte lekser. De fleste er enige i prinsippet om at øvelse gjør mester. Skape motivasjon er ikke bare skolens ansvar. Ja, det er svært viktig med engasjerte lærere, men foreldrene må også komme mer på banen og hjelpe til, det er tross alt de som bør kjenne barnet sitt best og vet kanskje enda bedre hva som kan stimulere motivasjonen.

Riktig type lekser
Jamil innrømmer at lekser kan virke mot sin hensikt.

– Hvis leksene innebærer at eleven må lære seg nye ting på egen hånd, eller foreldrene bruker uendelig mye tid på å bli ferdig, fungerer de ikke. Da vil de i verste fall føre til lavere mestringsfølelse hos eleven. Det er skolens ansvar å gi lekser som faktisk bidrar til økt mestringsfølelse. Leksene skal gi mestringsfølelse, ikke avmakt og angst.

Jamil bruker seg selv som eksempel for å illustrere verdien av gode arbeidsrut
iner. Han var 13 år da han flyttet til Norge fra Pakistan. I Karachi hadde han hatt tutor (hjemmelærer), og flust med lekser – til og med helgene.

– Akkurat det med lekser i helgene var nok litt overdrevet, humrer han. – Men det oppveksten i Pakistan lærte meg, var selvdisiplin og verdien av struktur og systematisk arbeid. Uten disse gode arbeidsrutinene hadde det blitt mye vanskeligere for meg å fullføre ungdomsskolen og videregående i Norge og senere ta en utdannelse ved NTNU. Som 13-åring måtte jeg lære meg et nytt språk, og når du har nådd den alderen, går det ikke like lett som når du er barn, sier han.

Gir integrering
I dag driver Arshad Jamil et firma som blant annet tilbyr personlig leksehjelp til elever på alle trinn.

– Hvorfor er det såpass mange som føler de trenger ekstra hjelp at det er behov for et firma som ditt?

– Det er komplisert. Det kan være mange forskjellige bakenforliggende årsaker til at Ungdomsakademiet blir kontaktet. Ikke alle er skrudd sammen til å ta i mot læring i en klasse med så mange som 25-30 elever. For andre er det dessverre for enkelt å skylde på en dårlig lærer. Da er spørsmålet vi stiller, hva gjør en selv for å bli en god elev. Jeg skulle ønske at flere foreldre tok kontakt med Ungdomsakademiet på et tidligere stadium.

– De siste årene har vi hørt mye om «generasjon lydig» og «generasjon prestasjon». Er du ikke bekymret for at vi kanskje presser barn og unge for hardt i retning akademisk suksess?

– Jeg tar ikke til orde for mer lekser enn vi har i dag, men vi må se nærmere på innholdet i leksene. Fungerer lekser etter sin hensikt? Gir de en mestringsfølelse?

– Hva tror du vil skje hvis vi kutter ut leksene helt?

– La meg ta integreringsperspektivet først. Jeg kjenner flere foreldre der en av foreldrene ikke er vokst opp i Norge. Den ektefellen som har kommet til Norge som voksen, har hatt god bruk for barnas lærebøker i f eks norsk og samfunnsfag, bøker som forteller om norsk samfunn og språk på et relativt enkelt nivå sett fra den voksnes ståsted. Dette er altså et eksempel på at det å hjelpe barna med lekser, fremmer integrering. Lekser er også et godt utgangspunkt for å holde kontakt med skolen.

Vil man bli god, uansett hva det gjelder, så må man jobbe for det, mener han.

– Og man må jobbe hardt. Skigutta og skijentene på landslaget blir ikke gode på ski bare ved å gjøre koselige ting. Det trengs trening og man må trene systematisk for å få resultater. Dette gjelder like mye fysisk som mentalt. Vil man bli god på skolen, så må man jobbe for det selv også.

– Både fra politikere og aktivister har vi den siste tiden hørt påstanden «forskning viser at lekser ikke virker»?

– Igjen er spørsmålet: hva slags lekser? Kunnskapsministeren sier vi har et realfagsproblem, jeg sier vi har et samfunnsproblem og et holdningsproblem. Vi må fremsnakke skolen, og alle må dra i samme retning for å gi barna skolegleden.

– En viss effekt
Roger Sjursen er en av initiativtakerne bak aksjonen Leksefri familie. Utrop er nysgjerrig på hans reaksjoner på Arshad Jamils utspill.

Forskere har reagert på fremstillingen om at «lekser ikke virker». Hva tenker du om det?

– Ja, det er en litt unyansert påstand fra vår side. Det finnes noe forskning som viser at lekser kan ha en viss effekt. Effekten er liten på barneskolen, og litt større på ungdomsskolen. Men jeg mener at de effektene man klarer å påvise, står ikke i forhold de 1500-2000 timene en elev bruker på lekser i løpet av skolegangen sin.

Sjursen mener vi bør passe oss for å ta lett på det tilleggspresset lekser medfører.

– Å ha leksene hengende over seg er en stressfaktor. Det blir fare for glemmekryss, eller for å dumme seg ut på skolen hvis man ikke har lært seg det som sto i leksa.
For mange er dette motiverende, for noen gjør det skolen til et mareritt.

Åpen for ny kunnskap
Han er likevel åpen for å endre synspunkt hvis det kommer ny forskning og kunnskap om lekser.

– Det er interessant at noe forskning viser at lekser kan være positivt for læringen. Jeg ønsker god forskning velkommen. Da vi startet vår aksjon, hadde det vært mye i media om de negative effektene av lekser. Derfor brukte jeg en del tid på å lese meg opp. Så vidt jeg som ikke-fagperson kunne se, var effekten av lekser i seg selv ganske liten. Vi må også tenke på at alle elever er forskjellige. Det stiller store krav til læreren å skulle lage lekser som er tilrettelagt for en variert elevgruppe. Det blir et etisk dilemma å gi lekser til alle når vi med stor sannsynlighet kan si leksene vil hjelpe noen, men være en belastning for andre. Hvilke alternativer tilbyr vi de elevene som ikke får utbytte av lekser? Skal disse ofres for at de andre skal tjene på det?

– Har dere selv blitt en leksefri familie?

– Dette handler ikke om min familie eller vår lokale skole. Det handler om lekser som tradisjon. Vi har fokusert på å legge til rette for at de som ønsker det kan bli leksefrie familier fra høsten 2016. Vi ville gi skolen tid til å omstille seg. Det er spennende med den debatten og den dialogen som nå foregår om lekser i mediene og blant forskere. Det handler for oss ikke om en prinsipiell motstand mot lekser, men om få klarhet i hva som faktisk fungerer. Vi mener det er på sin plass å stille spørsmål om leksene er verdt alle de timene som investeres i dem. Gir de et rimelig læringsutbytte sett i forhold til innsatsen? Blir det tatt hensyn til individuelle forskjeller? Dette må tas på alvor. Vi må se på helheten i barnas hverdag, som er fylt med mye annet enn skolearbeid, som vennskap, fritidsaktiviteter osv.