Daimi Akin har siden 2001 vært landslagstrener i kickboksing.
Foto: Xueqi Pang

Den ukjente supertreneren

Utøverne til trener Daimi Akin har vunnet 59 medaljer i VM og EM, og seks medaljer i kampsportenes svar på OL, Combat Games. Allikevel vet ikke mange hvem han er. 

Utrop nr. 6/2016 (02.02.2016)

Sentralt i Oslo møter vi Norges mestvinnende trener. På toppen av inngangspartiet til ett av hans tre treningslokaler står navnet på klubben med store og fete, hvite bokstaver. Daimi Akin flyttet fra Tyrkia til Norge da han var syv år og har bodd i Oslo etter det. Som barn hadde Daimi mye energi og aggresjon i kroppen. Han beskriver seg selv som rolig, men det var lite som skulle til for å hisse ham opp. Det var idretten som fikk ham ut av det mønsteret. I dag er han norsk landslagstrener og driver landets største kickboksingklubb.

Inspirert av Bruce Lee
Daimi innrømmer at kickboksing ikke var plan A fra starten, men han har alltid vært fascinert av idretten. Bruce Lee og kung-fu var hans første møte med kampsport. Foreldrene hans var som de fleste andres, de likte ikke kampsport. Selv om de ikke helt visste hva kampsport innebar, mente de at det var for farlig og voldelig. Å få en utdanning og jobb var det viktigste.

På kontoret, som også fungerer som lager, sitter Daimi helt innerst. Ved inngangen ligger klubbskjorter og dresser i forskjellige farger stablet pent ved siden av hverandre. På venstre side av den grå hettegenseren hans står det: Fighter Kickboxingklubb. Med sin avslappete stemme skaper han en vennlig stemning i rommet. Han mimrer tilbake med et lite smil og øynene festet på bakken.

– Mediene nevner for sjelden resultatene i de små idrettene, mener Daimi Akin.
Foto: Xueqi Pang
– Da jeg var 15 år, så jeg filmen Kickboxer og ble så fascinert at jeg bestemte meg for å begynne med sporten. Sammen med broren min og en venn fant vi første og beste kickboksingklubb i byen og meldte oss inn uten at noen andre visste om det. Jeg holdt på i nesten ett år, mens foreldrene mine trodde at jeg gikk på fotball. Det var da jeg skulle gå på min første kamp og måtte utenbys, at jeg måtte fortelle dem hva jeg drev med. De likte det ikke, men lot meg fortsette. Likevel var det alltid et spørsmål om når jeg skulle slutte.

Dårlige forhold
Det var dårlige forhold for å satse i Oslo. Samtidig sto Daimi uten en klubb i en periode. Han fikk låne nøkkel til et treningslokale og begynte å trene de dagene det var ledig. I 1995 stiftet han, sammen med to andre, klubben der han nå er trener. 

– Noen boksere på laget hadde spredd et rykte om at jeg skulle starte en ny kickboksingklubb. Jeg hadde en tanke om det, men det var først og fremst egentrening jeg skulle drive med. Uansett lot jeg dem være med. Hver gang jeg skulle trene, så jeg at det kom flere og flere. Dette var starten på Fighter Kickboxingklubb.

Daimi forteller at det var stor interesse for å være med, og at klubben bare ble  større og større.

– Vi bestemte at klubben skulle ha fullt fokus på dem som ønsket å satse og konkurrere.

Etter hvert gjorde en slitasje i ryggen det vanskelig for ham å konkurrere selv, og det var belastende å være både trener og utøver. Han valgte å gi seg som aktiv utøver i 1999 og viet seg mer til jobben som trener. I tillegg til å ha dyktige internasjonale trenere som mentorer, tok han Olympiatoppens topptrenerutdanning på NTNU. 

Ikke bare en jobb
Daimi har gjort seg bemerket i sin 21 år lange trenerkarriere. Etter å ha vunnet idrettskretsens hederspris i 2013 og norske idrettsleder-veteraners ærepris i år, har han fått større plass i mediene. I 2010, 2013 og 2015 var han nominert til prisen "Årets trener" på Idrettsgallaen. Han understreker llikevel at han er først og fremst opptatt av utøverne. Som en som brenner for kickboksing, ønsker han aller mest å rette søkelyset mot sporten. For Daimi er ikke kickboksing bare en jobb, men en livsstil.

– Jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak våre utøveres resultater. De ønsker å få litt mer oppmerksomhet og anerkjennelse for sine prestasjoner. Det er sjeldent de får mer enn to-tre linjer i avisen og blir såvidt nevnt i sportsrevyen etter mesterskap med flere topp plasseringer. Ser vi på vinteridrettene og fotballen i dag, så er det flere timers sending hver dag, og bra er det, men det burde også vært plass til noen få minutter med resultater fra andre idretter som er små i Norge, men store internasjonalt.

På starten av 1990-tallet var kickboksing en kampidrett som møtte lite respekt og ikke ble tatt alvorlig i Norge. Daimi påpeker at veien dit han er i dag, ikke var lett og han har støtt på mange utfordringer, spesielt i begynnelsen.

– Jeg merket at idrettskretsen og bydelen ikke tok oss like alvorlig som de tradisjonelle idrettene fotball, håndball og ski. Det å få tilgang til kommunale lokaler og få aksept i mediene for at kickboksing var en seriøs idrett, var en vanskelig jobb.

Stolt trener
Når han blir spurt om hva han er mest stolt over, smiler han og tenker seg om.

– Det er mye jeg er stolt over som jeg har gjort i klubben, men det at lille Norge, som er en av de minste kickboksernasjonene i verden målt i antall utøvere, er nest best i verden, er utrolig. I Norge er det 3500 utøvere, mens i Russland, som er best, er det over 700.000.

Han er ansvarlig, sammen med et trenerteam på fire, for 20 utøvere på profesjonelt nivå, hvor fem er på landslaget. Når vi stiller ham spørsmålet om hva hemmeligheten bak suksessen er, tenker han seg om. Han blir litt stille før han svarer.

– Du må lytte til andre, være tilgjengelig, opptatt av mennesket, positiv, dedikert og motivert. Jeg er alltid på leting etter kunnskap og får inspirasjon gjennom dialog med andre topptrenere fra utlandet.

Selv om han har oppnådd mye og har en lang merittliste å vise til, har han fortsatt et ønske om å bli bedre. På starten av året legger han en aktivitetsplan for utøvere og prøver å ligge foran den.

– Å prestere og være bedre enn året før motiverer meg. Jeg har også store barnegrupper fra tre år og oppover. Det å se disse barna hver dag og forme deres hverdag motiverer meg til å jobbe enda hardere.

Tre tips fra Daimi
- Vær ydmyk: Ha riktig holdning og verdier

Foto: Xueqi Pang
- Vær interessert i det du driver med
- Ha respekt for andre og idretten

Om Daimi Akin (42)
Bakgrunn: Født i Tyrkia, men oppvokst i Oslo
Beltegrad: Svart belte, 6. dan
Jobb: Landslagstrener i fullkontakt kickboksing, og sportslig og hovedtrener i Fighter Kickboksingklubb
Gode egenskaper: Tålmodig, målbevisst og inkluderende
Dårlige egenskaper: Setter meg selv sist, tar på meg for mye og sier alltid ja

Fighter Kickboxingklubb: 

- Stiftet i 1995
- Tre lokaler
Bjølsen, Grünerløkka og Asker
- 700 medlemmer mellom 3 og 70 år
- Norges største kickboksingklubb

- Klubbens meritter:

182 NM-gull
9 kongepokaler
42 World Cup-gull
10 VM-gull
6 VM-sølv
13 VM-bronse
12 EM-gull
9 EM-sølv
8 EM-bronse
1 Combat Games-gull
4 Combat Games-sølv
13 profesjonelle VM-titler
4 profesjonelle EM-titler