Fatima Almanea er blogger, jusstudent, samfunnsdebattant og politiker. Nylig var hun en av dem som undertegnet på et opprop for mer forsiktig bruk av begrepet "islamkritiker" i media.

– Får styrke av å si meningen min

Slik Fatima Almanea (21) ser det, er det flere fordeler for henne i å delta enn å la være å delta i debatten om innvandring og islam.

Utrop nr. 18/2016 (03.05.2016)

Som åtteåring kom hun til Norge fra Irak. I dag er hun jusstudent, jobber på bibliotek og sitter i kommunestyret i Verdal for Arbeiderpartiet. Fatima Almanea er med andre ord en 21-åring med mange baller i luften.

Høsten 2015 var hun nominert av Adresseavisa som årets trønder. Hvorfor det? Jo, hun stod imot folkemusikeren Hans Rotmo da han kom med sitt mildt sagt kontroversielle utsagn om at muslimer er "en miljøforurensning i Europa".

– De forurenser på samme vis som vi nordmenn gjorde da vi innvandret USA og stjal indianer-land, sa Rotmo til Trønder-Avisa i mai.

Hun skrev følgende til Rotmo på bloggen sin:

Fatima Almanea.
– Mitt navn er Fatima Almanea, og jeg er en verdaling på lik linje med deg. Jeg har bodd i vår vesle bygd i åtte år, hvor jeg har gjort mitt ytterste for å være et positivt tilskudd til lokalsamfunnet.

– Et ansvar for å avklare
På bloggen "Fatimaspenn" går det i aktuelle temaer som religion, identitet og politikk. Etter at hun svarte Rotmo, har hun blitt en enda mer engasjert stemme i den brennhete debatten om islam. Grunnen til at hun vil la sin stemme høres, er rett og slett at hun mener at hun har noe viktig å si.

– Jeg ser at jeg har noe å tilføye i denne debatten. Det er så utrolig mange myter og generaliseringer. Jeg tror jeg kan være med å avklare en del ting.

Hun vil også være med på gi andre unge minoriteter en stemme og en følelse av tilhørighet.

– Det er et mål å utvide forståelsen av hva det vil si å være “norsk”. Mange unge opplever en identitetskrise og trenger tilhørighet. Flere må føle seg inkludert. Mitt bidrag er å vise fram meninger og på hvilken måte jeg føler meg norsk. Håpet er at flere blir mer komfortable med seg selv og sin identitet.

Opprop
Tirsdag 1. mars lanserte profilerte nordmenn et opprop der de oppfordrer landets redaktører til en mer kritisk bruk av begrepet "islamkritikk". Navnet til 21-åringen stod blant kjente personligheter som Thomas Hylland Eriksen og Yousef Assidiq.

– Jeg ble invitert til å være med på å oppropet, som ble utformet av en gjeng med dyktige mennesker. Jeg mener at dette er en viktig sak.

– På hvilken måte?

– Det er forskjell mellom det å være en kritiker av islam og det å være motstander av islam og muslimer. Max Hermansen kan for eksempel ikke kalles for kritiker. Jeg oppfordrer til kritikk og kritiske stemmer, spesielt med tanke på temaer som religion. Dette oppropet er på ingen måte en tiltak for å diktere det mediene skal og ikke skal skrive om.

– Hvorfor mener du at dette er så viktig?

– Bare tenk på hva slags signaler det sender til folk der ute når en person som Max Hermansen blir kalt for kritiker. Da blir det han gjør, godtatt.

– Kan du forstå at det kan være vanskelig for medier å bruke ord som for eksempel "islamhater"?

– Vi etterspør en kritisk vurdering av begrepet. Her må redaksjonene kanskje ta et tøft standpunkt.

Hun trekker fram ekstremisten Ubaydullah Hussain som en sammenligning:

– Det skal for eksempel ikke være lettere å definere Ubaydullah Hussain enn det er å definere Max Hermansen. For folk der ute ligger det en rettferdighet i det.

– Trygg på egen stemme
For en 21 år gammel muslimsk jente er ikke debattklimaet i Norge nødvendigvis det letteste å være med i. Almanea velger å ta det konstruktivt.

– Jeg får mye respons av alle slag. For det meste er det positivt, det er folk som mener at det gjør og sier er viktig. Det er selvsagt også de som er kritiske, og deres innspill er jeg veldig glad for. Det er viktig å debattere og diskutere. Den mest negative responsen møter jeg på sosiale medier.

– Hva slags respons er dette?

– Her er det folk som sprer hatefulle ytringer som ikke er noe annet enn feil. I blant føles det som en håpløs debatt. Likevel føler jeg meg trygg på min egen stemme.

– Hva gjør du for å takle det?

– Jeg vil jo selv være med i debatten, og det skal være lov å føle på at det kan være ganske vanskelig. Men jeg får utrolig mye styrke av at jeg får lov til å uttrykke mine egne meninger.