– Kampsport er en type terapi som kan skje uten språk. Jeg har fortsatt til å gode å se noen som har fått noe negativt utbytte av drive med kampsport, sier trener Nichola Jane Aindow.
Foto: Privat

Kampsport bidrar til kvinnefrigjøring

Når kvinner inntar idretten, bidrar det til betydelig myndiggjøring og styrking av kvinner.

Utrop nr. 22/2016 (31.05.2016)

– Mitt treningsstudio for kvinner har større innflytelse enn ti konferanser om kvinnerettigheter, sier Lina Khalifa, grunnleggeren av Shefighter i Jordan til Aljazeera.

Shefighter er et kampsportstudio kun for kvinner. Grunnleggeren Lina Khalifa bestemte seg for å åpne studioet etter å ha sett at nære venner og kolleger ble utsatt for vold og mishandling. Hun ville gi kvinner mulighet til å lære seg selvforsvar og bygge opp selvfølelse og trygghetsfølelse.

Shefighter er det første rene kvinnestudioet i Jordan som spesialiserer seg på kampsport og selvforsvarstrening. Shefighter har trent mer enn 3000 kvinner i Jordan.

Hun får støtte av Nichola Jane Aindow, som er thaiboksingtrener og  jobber som thaiboksing trener på Nak Muay Strømmen. Hun har over 20 års erfaring i sporten.

– Handlinger har alltid større innflytelse enn hva ord har. Dermed er det noe sannhet i det Lina Khalifa sier. Hun jobber for fysisk styrking av kvinner, noe som gir dem trygghet i sin hverdag, sier Aindow til Utrop. 

Nichola Jane Aindow er trener i thai-boksing. Hun mener kampsport styrker kvinners selvtillit.
Foto: Henrik Kreilisheim

– Det kvinner møter og blir konfrontert med i et kampsportstudio, er paradoksalt. På den ene siden er det et mannsdomiert miljø, men på den annen side forsvinner kjønnsperspektivet fordi fokus er på selve sporten. I et land som Jordan er det nok likevel mer effektivt med et rent kvinnestudio.

Kampsport som healing 
Hun mener all kampsport, og ikke bare thaiboksing og muay boran, har en helende kraft.

– Mennesket jobber i konflikt med kroppen sin, i kampsport brukes disiplin, energi og bevegelse til å fordøye hendelser man har vært igjennom. Man heler seg selv med bevegelsene. Og dette skjer uten prat og uten språk. Det er noe som kan være et godt alternativ for ungdom som ikke kan uttrykke seg godt, eller ikke ønsker å snakke for å fordøye ting de har opplevd, sier Aindow.

På grunn av oppfatninger av kvinner i vår kultur, er det viktig for kvinner å bevise sin styrke, mener hun.

– I kampsport forsvinner kjønnet, og med dette vinner de over motgang gjennom å fighte. De lærer å kjenne sin egen styrke, som er like sann som hos menn. Når man har oppnådd en slik styrke, blir det lettere å frigjøre seg fra kulturelle og sosiale forestillinger man har hatt av kvinner. 

Hun utfordrer oppfatningen folk har av at aggressive mennesker driver med kampsport.

– Det er en myte og veldig kunnskapsløst. De som utøver denne sporten, blir roligere og lærer selvkontoll og disiplin. Elevene lærer hvordan de skal oppføre seg og reagere i situasjoner der de blir utsatt og kan føle seg truet.

Hun mener at alle som setter foten innenfor et treningsstudios fire vegger har en personlig historie og sine traumer. De får muligheten til å bearbeide det med for eksempel thaiboksing.

– Både kvinner og menn kan ende opp i ringen for å konkurrere. Men jeg mener den ordentlige fienden vi må jobbe mot, er stereotypene, forventinger satt til oss og kulturelle begrensninger.

Aindow forteller at det mest verdifulle hun opplever som trener, er å se hvordan en elev utvikler seg til å få god selvtillit og blir trygg på seg selv.

– Kampsport er en type terapi som kan skje uten språk. Jeg har fortsatt til å gode å se noen som har fått noe negativt ut av å drive med kampsport, sier Aindow.

Vekk fra det ytre
Åse Strandbu er forsker ved Norges Idrettshøgskole (NIH) og har forsket på kvinner i idretten. Hun mener at det styrker kvinner når de deltar i en idrett.

– Utøverne kommer ut av forestillingen man har om den skjøre og svake kvinnen. Det synet man har på kvinner, blir utfordret, og kvinnene selv oppdager sider ved seg selv som handler om fysisk styrke, forteller Strandbu.

Kvinner som driver med idrett, blir kjent med kroppen sin og oppdager sin styrke ved å innse hva de kan bruke kroppen til.

– Det er positivt fordi jenter og kvinner ikke lenger er så opptatt av hvordan de ser ut, men de blir fokusert på hvilke prestasjoner de kan få til. Dermed går man vekk ifra det ytre, overflatiske.

Strandbu forteller at kvinner blir tryggere og selvsikre og tar plass i rommet. Hun nevner for eksempel jentene i håndball. De går i harde taklinger og å vite at de kan få til dette gir trygghet i andre sammenhenger.

– Kvinner trenger å bevise sin styrke på grunn av oppfatninger av kvinner i vår kultur. Men i kampsport så forsvinner kjønnet og med dette vinner de over motgang gjennom å fighte, sier Nichola Jane Aindow.
Foto: Privat

Idrett er mannsdominert
– I tidligere tider har sport vært mannsdominert. Men i nyere tider har synet hva kvinner er blitt utvidet, forteller hun

– Jeg vil og tro at det kvinnesenteret i Jordan gir stort utbytte for damene som deltar. De får et frirom og en sosial arena med et fellesskap som styrker dem på mange måter, sier Strandbu.

Hun mener likevel at det blir feil å sette kvinnekonferanser og kvinner i idrett og kampsport opp mot hverandre, slik Lina Khalifa gjør.

– Mange kvinnekonferanser står bak utrolig mye viktig arbeid, sier hun.