Flere innvandrere kan få rett til videregående

Fellesskolen og barnehage er blant de viktigste fellesarenaer i det norske samfunnet. For barn med minoritetsbakgrunn er barnehageplass viktig, for da starter de tidligst mulig den sosiale og språklige inkluderingen i Norge, er tonen fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen overfor Utrop.
Foto: Studentersamfunnet Bergen
Siden 2008 har myndighetene vært klar over at en regel hindrer mange innvandrere i å ta videregående skole som voksne. Nå vil regjeringen gjøre noe med saken. 

I en budsjettlekkasje fra neste års statsbudsjett varsler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at han vil fjerne det han kaller «det dummeste regelutslaget han noen gang har sett i politikken». Det skriver Dagbladet

Han sikter til en bestemmelse i opplæringsloven som sier at en innvandrer som allerede har gjennomført videregående skole i sitt eget hjemland, ikke kan få rett til videregående opplæring i Norge. Dette til tross for at svært mange innvandrere ikke får godkjent sin videregående opplæring fra hjemlandet når de søker høyere utdanning i Norge.

Har visst om det lenge
Problemet har vært kjent lenge, i hvert fall siden 2008, og flere aviser har dekket saken gjentatte ganger uten at det har ført til endringer. Da Utrop i 2012 tok kontakt med Utdanningsetaten i Oslo kommune om saken fikk vi følgende svar:

– Utdanningsdirektoratet legger til grunn at voksne med fullført videregående opplæring fra hjemlandet ikke har rett til videregående opplæring i de fag de mangler for å oppnå generell studiekompetanse. Dette ble klargjort i brevs form i april i fjor. Direktoratet oppfordrer likevel kommunen til å gi tilbud til også voksne uten rett. 

Kommunen henviste med andre ord til statens regler, og da Utrop henvendte seg til Kunnskapsdepartmentet den gangen fikk vi til svar at “departementet vil vurdere om loven bør endres, men departementet angir ikke noe tidspunkt for når dette kan skje”.

Men nå gjør altså kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om på reglene.

– Vi setter disse menneskene i en umulig situasjon. Det verste er at det ofte rammer noen av dem som har størst muligheter til å integreres raskt og ta en lengre utdannelse, sier han ifølge Dagbladet til NTB.

Les også: Regel-rot hindrer utdanning

Var et spørsmål om penger
Røe Isaksen gir imidlertid ingen forklaring på hvorfor det har tatt så lang tid å få til en regelendring. I 2012 sa daværende minister for forskning og høyere utdanning Tora Aasland (SV) i et svar på et spørsmål om saken i Stortinget at “[e]n lovendring som utvider voksnes rett til videregående opplæring […] vil medføre økte kostnader for fylkeskommunene”. Med andre ord at det var et spørsmål om penger. 

Pengeproblemet ser nå ut til å være løst i og med at regjeringen foreslår å bruke 60 millioner kroner neste år for å gi alle i den gruppen som i dag rammes av regelverket, rett til videregående opplæring. Beløpet vil øke de neste årene, og tiltaket er i 2019 beregnet å koste 235 millioner kroner når tre årskull kommer til å starte samtidig.